Note: This story was dynamically reformatted for online reading convenience. Archive name: fjernstyring.txt (MF Mdom bd) Authors name: Revelations Authors email: revelations13@gmail.com Title: Fjernstyring (MF Mdom bd) Summary: WWW: /~revelations/ Fjernstyring - copyright 2011 Jeg ringer deg på jobb sent fredag. Vi har ikke lagt noen planer, så du ser kanskje fram til å vegetere på sofaen, men jeg har tenkt til å få deg på andre tanker. Du ser selvfølgelig hvem som ringer, eller kanskje hører, det er mulig du har en egen ringetone for meg. Det burde jeg egentlig sjekke og kanskje utnytte. Men du vet i hvert fall at det er meg og svarer med et vanlig <<Hei.> <<Hallo, dette er doktor Torgersen.> Valget av navn er litt tilfeldig. Budskapet ligger i tittelen og jeg tenker meg det kribler litt i deg. <<Javel.> <<'Javel, doktor', tenker jeg du mener.> <<Joda.> Jeg skjønner at du har kollegaer eller andre i nærheten og at det ikke passer å være med på notene helt enda, men det fritar selvfølgelig ikke for straff. Regler er regler. Det vet du også og jeg ser for meg anstrengelsen du gjør for å virke uberørt og gliser ved tanken. <<Plan for kvelden er som følger. Du bør rekke bussen fem over. Da skal du kunne reise hjemom, skifte og gjøre deg presentabel og rekke tilbake med bussen halv sju. Er det forstått?> <<Ja, den er grei.> <<'Javel, doktor'> <<Joda.> Jeg vurderer å pine deg til å gi flere gale svar, men du har egentlig ikke mer en tiden og veien for å holde planen min, så jeg sier bare, <<Husk nå endelig det senere. Vi sees!> Så legger jeg på. ---- Planen du har gitt meg er ganske knapp, men hvor fort bussen går kan jeg ikke gjøre noe med, så jeg har tid til å tenke. Forventningene er selvfølgelig en stor del av dette spillet, men jeg prøver å holde meg selv litt tilbake. Med for store forventninger kommer faren for nedtur, dessuten aner jeg ikke hva du kan finne på. Det vil si, jeg vet hva du har funnet på tidligere, men du liker å være kreativ og gjøre noe helt nytt. Bussturen føles egentlig ganske kort, mens jeg har tankene helt andre steder. Bussen er en ekspressbuss som ikke stopper på nærmeste holdeplass. Det er jeg sikker på at du har tenkt på og jeg føler nærmest øynene dine på meg mens jeg småløper for å få mer tid til å dusje og skifte. Å se seg rundt ville ta tid, og hvis du faktisk observerer ville du sikkert kalle det regelbrudd, så jeg lar være. Dessuten er du sikkert ikke der og da er det bedre å fortsett i uvisshet og nyte tanken på å bli sett. Inne i gangen er det uvanlig strøkent og sånn fortsetter det videre inn på soverommet også. Er det litt sært at jeg nyter det? Eller at du visste det ville virke på den måten og har tatt deg bryet? På senga ligger et antrekk klart, så jeg slipper å bruke tid på å velge. På den en siden er jeg da trygg på å holde timeplanen, på den andre siden er det kanskje et litt mer kinky antrekk enn jeg egentlig er komfortabel med å gå ut i. Jeg veier lynraskt opp argumentene for og imot å ta på meg noe annet og ender på aksept. Du kjenner meg for godt. Men selv om jeg nå har mer tid enn jeg trodde er det fortsatt litt hastverk så jeg skynder meg i dusjen der det overraskende er en lapp på temperaturkontrollen. <<Ikke rør> står det og jeg ser temperaturen står på litt kaldere enn jeg er vant til. Hvor mye kaldere skjønner jeg ikke egentlig før jeg prøver. Det er nesten så jeg trosser instruksene dine, men når sant skal sies så er jeg i overkant pysete av meg, så det er ingen problemer med å bli ren ved denne temperaturen, og kanskje jeg trengte en kald dusj nå uansett. Klar til å kle på meg vender jeg tilbake til soverommet, men du har ikke lagt fram en truse. Sikkert med vilje, men jeg går likevel i klesskapet. Dessverre for meg er truseskuffen tom, bortsett fra en lapp der det simpelthen står <<Nei>. ---- Mens jeg venter innser jeg at en stor feil med planen min er at jeg ikke er direkte med i store deler av den. Jeg prøver å distrahere meg selv med både det ene og det andre, men til slutt gir jeg opp og setter meg bare med lukkede øyne og ser for meg alt du gjør, steg for steg, mens jeg venter på å ta aktivt del. ---- Jeg er klar til å gå, men finner ikke noen ytterklær. Jeg forstår jo egentlig hvorfor, men blir likevel stående litt og kikke inn i det tomme skapet. Greit at det er ganske mildt, men hva hvis... Nei, jeg får bare håpe du har sjekket værmeldingen. Likevel er jeg fortsatt litt irritert på vei til bussen. Truseløs i et antrekk jeg ikke er sikker på jeg vil forklare for naboene og jeg vet ennå ikke hvor jeg skal. På den annen side kan vel ikke naboene se helt hvor kinky jeg er kledd, i hvert fall ikke at jeg mangler truse, og før jeg kommer til bussen får jeg en tekstmelding med flere instrukser. <<Ikke se deg om på bussen, sitt helt stille i setet, rak i ryggen, se rett fram, hendene i fanget. Du får en ny melding før du skal gå av.> Du kommer til å være på bussen. Jeg er helt sikker på det. Jeg prøver så godt jeg kan ikke å se etter deg, velger et ledig sete hvor det også er ledig meg og setter meg. Jeg sitter så stille som jeg kan og prøver så godt jeg kan å se rett fram og ikke kikke på nye passasjerer som kommer på og gamle som går av. Når kommer du, hva kommer du til å gjøre, kommer du bare til å se på meg? Jeg bygger opp mine egne forventninger så det blir vanskeligere og vanskeligere å sitte i ro. Var det noen som pustet meg i nakken, eller var det bare trekk? Var det du som akkurat satt deg bak meg? Ingenting jeg føler sikkert er deg skjer. Noen setter seg ved siden av meg, ikke deg, og jeg tror de bak meg går av og erstattes av noen nye. Litt skuffet slapper jeg av og uten å tenke over det kikker jeg ut av vinduet. Da ringer telefonen. Jeg slår ned trangen til å se meg rundt etter deg, bare retter meg opp og trykker på svar. <<Flink pike.> Det er flaut hvor stor effekt stemmen din har på meg på dette tidspunktet. <<Du skal gå av om fem minutter.> Det er alt. Du har allerede lagt på. Fem minutter med å sitte pent. Det skal jeg klare. At telefonen kom akkurat når jeg slappet av kan ikke være tilfeldig. Du må være på bussen. Sikkert langt bak siden jeg ikke kunne høre deg annet enn i telefonen. Jeg er litt skuffet over at du ikke sitter bak meg, men samtidig glad over å vite at du er her sammen med meg et sted. Jeg kjenner trekken igjen, men innbiller meg ikke det er deg denne gangen. Så kommer den igjen, tydeligere, varmere, fuktigere. Ikke trekk. Noen puster meg tungt i nakken. Det sitrer i meg og jeg raser gjennom mulighetene i hodet. Deg? Nei, du må da sitte lenger bak og det har sittet noen der lenge, har det ikke? En tilfeldig pervo? Litt usannsynlig, er det ikke? Noen du har bedt puste meg i nakken? Det er vel en litt for sær forespørsel for deg å komme med og noen å akseptere. Jeg vil tro det er deg, men er usikker, og så forsvinner pusten og jeg tror personen går av. Jeg skal en holdeplass videre. ---- Etter å ha gått av bussen sender jeg deg en melding med destinasjonen vår, en restaurant som ligger omtrent like langt fra begge holdeplassene. Er veldig fornøyd med meg selv for at opplegget på bussen gikk så bra. Den kunne jo vært stappfull, eller du kunne snudd deg, eller fått en pratmaker som setekamerat, så jeg hadde både plan B og C på lur. Det er nesten så jeg gleder meg mer til i morgen når jeg kan spørre hvordan du opplevde det, enn til resten av kvelden, men bare nesten. Jeg stopper i enden av kvartalet, i en sidegate, så jeg kan se det siste stykket fram til restauranten og følger med når du kommer slik at jeg kan ta deg igjen akkurat ved døra og geleide deg inn. ---- Måltidet er på samme tid et anti-klimaks og et kjærkomment pusterom. Jeg har ubesvarte spørsmål og uutløste spenninger fra kvelden så langt og når jeg ser at du er godt kledd for en potensielt kjølig kveld kjenner jeg et snev av irritasjon. Du leverer frakken i garderoben og jeg undertrykker et smil når jeg ser hva du har under. Tweedjakke betyr at du er eldre og jeg yngre. Vi setter oss til bordet, du bestiller for oss og så har vi en liten oppstartssamtale som er litt intervju, litt første date og litt teatersport. Jeg vet ikke hvor mye du hadde tenkt ut på forhånd, men nå <<vet> jeg i hvert fall at du har en doktorgrad i kybernetikk og forsker på kobling menneske-maskin og at jeg er en beundrerinne. Om du ikke hadde planlagt det sånn, virker du i hvert fall ikke misfornøyd når jeg gjør meg selv til en av dine studenter. Samtalen dreier etterhvert til ganske normale emner som jobb, film, litteratur og hvis det ikke hadde vært for at den til tider er bygget på fri fantasi og at jeg litt hyppig sier ting som <<Ja, doktor.>, <<Nei, doktor.> og <<Selvfølgelig, doktor.>, så ville en hypotetisk tilhører ikke legge merke til noe unormalt i det hele tatt. Vel, ikke helt normalt. Ett og annet spørsmål om mitt sexliv kommer helt malapropos med ujevne mellomrom, men jeg slapper av og nyter måltidet og glemmer nesten at det kommer mer. Mot slutten av måltidet kommer spenningen tilbake. Du bestiller dessert til oss og jeg prøver nonchalant å stille spørsmål om hvor vi skal videre på en måte som passer inn i rollen så langt, men du avviser forsøkene bryskt og forventningene mine stiger igjen. Ute på gaten er det fortsatt mildt, men jeg føler meg utsatt og litt kald i mitt relativt sparsomme antrekk ved siden av deg med jakke, bukse og frakk. Jeg får dog ikke så lang tid til å fundere på det, for nå begynner neste fase. Det er en del trafikk av folk på vei fra kinoer og restauranter og de første på vei ut på byen, men du geleider meg inn i en stille sidegate. <<Ta på deg disse!> sier du og rekker meg et par solbriller. De er ganske tettsittende og mørke. Nei, faktisk er de helt ugjennomsiktige. Jeg kan se rett ned i underkant av dem, men ikke fram opp eller til siden. <<Følg mine instrukser.> sier du så og legger en hånd på korsryggen min. <<Gå!> Et lett trykk. <<Stopp!> Trykket forsvinner men hånden hviler fortsatt på ryggen min. <<Sving!> Et lett trykk mot først venstre og så høyre. <<Og lytt!> Jeg får en propp i det ene øret og snart hører jeg tung pust i vekslende tempo. Hånden på korsryggen skyver lett og jeg begynner å gå. <<Fortauskant>, sier du og signaliserer at jeg skal svinge. Vi krysser gaten og jeg merker at det trengs at du advarer meg om neste fortauskant også, for vi går nokså fort og jeg ser bare så vidt nok til å ikke snuble. Pustingen i øret avbrytes plutselig av stemmen din i opptak. <<Resten av kvelden er du fjernstyrt og stum,> sier du. <<Følg alle instrukser til punkt og prikke og de vil stort sett være til glede. Gjør feil og ... vel du skjønner.> Ikke bare skjønner jeg, jeg legger merke til at jeg har gjort kveldens første feil. Jeg kjenner ikke hånden din på ryggen og er ikke sikker på når den forsvant. Jeg stopper. <<Klyp deg selv i brystvortene!> sier stemmen i øret. Jeg er kanskje sikker på at vi fortsatt er ganske alene i denne gaten så jeg somler ikke lenge. Du hvisker <<Flink pike!> i øret mitt og leder meg videre, mens du i opptak går tilbake til å puste tungt. Irriterende nok legger jeg ikke merke til neste stoppsignal heller. Jeg er for opptatt av å lytte etter om vi nærmer oss folk og stopper ikke før ledningen strammes og øreproppen faller ut. Denne gangen kommer ikke straffen umiddelbart. Du leder meg først et stykke og jeg begynner å høre mennesker. Kommandoen er den samme <<Klyp deg selv i brystvortene!> og jeg håper vi er for langt unna til at noen legger merke til noe. Et overrasket gisp og litt knising forteller meg at det er et fåfengt håp og jeg gjør mitt ytterste for å konsentrere meg om styresignalene for å unngå mer ydmykelse. Vi holder oss unna hovedgatene, men vi passerer stadig folk og hele meg er fokusert på følelsen av hånden din på korsryggen. Det vanskeliggjøres etterhvert av at den tunge pusten i øret av og til avbrytes av meldinger som <<Alle ser på deg.> <<De vet hva du er. Et viljeløst sexleketøy.> <<'Tøs' tenker de. 'Skulle hatt ris!> Jeg hører knis og tilrop også. Kanskje ikke alle er rettet mot meg, men jeg vet vi skiller oss ut i mengden. Jeg er sikkert ikke alene om å være kledd for sex en fredag kveld på byen, men det er nok ikke mange andre som komplementerer antrekket med svarte solbriller og en vokter i frakk. Oppmerksomheten, enten den er virkelig eller innbilt, er ydmykende, opphissende og distraherende. Likevel bommer jeg bare én gang. <<By fram og kjæl med brystene dine!> kommanderer stemmen. Jeg tenker ikke en gang, bare gjør det og blir belønnet med et jubelrop fra det som tydeligvis er en gjeng gutter. Hvor er det blitt av hemningene mine? Heldigvis er de på vei i motsatt retning og jeg geleides raskt videre. ---- Vi begynner å nærme oss parken og jeg tror du er klar for finalen. Det er nesten ingen andre her og jeg henter fram en ny kommando fra mp3-spilleren. <<Dra opp skjørtet!> hører du og adlyder øyeblikkelig. Du drar det allerede korte skjørtet et godt stykke opp. Ikke helt opp, men joda, du er klar. Vi svinger inn i parken og du blir litt ustø i mørket på mer ujevne gangveier. Jeg sender samme kommando igjen og du drar skjørtet helt opp. Antagelig er du sikker på at vi er alene, noe du forsåvidt har rett i, og det er ganske mørkt, men om vi møter noen nå vil de helt klart se at du går truseløs. Men vi er altså helt alene og jeg sender en ny kommando. <<Ta på deg selv!> <<Voff! Voff! Voff!> En dame med hund dukker plutselig opp foran oss. Hvor i helvete kom hun fra helt plutselig? Utrolig nok lar du upåvirket hendene gli opp og ned lårene dine. Et øyeblikk er jeg redd det skal komme til nærkontakt mellom deg og hunden, men damen glor olmt på oss og drar med seg hunden på tvers over plenen i en annen retning. Politiet har sannsynligvis annet å gjøre en fredag enn å jakte på nakne jenter i parken, men for sikkerhets skyld skifter jeg også kurs på jakt etter et sted å stoppe. ---- Å bli sett av personen med hunden (for det var vel ikke en hund alene?) gjør meg enda kåtere enn jeg allerede var. Noe dypt inni meg sier at det er en smule sykt når jeg sekunder før var sikker på at vi var alene i parken og følte en trygghet ved det, men det bryr jeg meg i øyeblikket ikke om. Muligens for å unngå flere hundeluftere går vi nå på plenen inn mellom trærne. I hvert fall ser jeg en og annen rot under brillekanten, når det ikke er for mørkt og jeg snubler i en. Du dropper den lette styreberøringen og er i stedet klar til å holde meg oppe så jeg ikke faller. Skjørtet har falt pent tilbake på plass, men jeg får ingen beskjed om å dra det opp igjen, eller om noe annet og snubler videre. Omsider stopper vi og du kler på meg frakken din. Når jeg kjenner etter har det blitt litt kaldt så det setter jeg pris på. På nytt setter du på tung pust på spilleren, men nå får jeg plugger i begge ørene og spilleren havner i innerlomma på frakken. Du trekker meg mot deg og jeg havner etterhvert overskrevs fanget ditt mens du sitter på... noe. En grovtilhugget stein med rette vinkler og sittehøyde. Jeg bryr meg egentlig ikke, bare trekker opp skjørtet igjen for å komme bedre på plass og lar hendene mine gli over lårene dine. Du griper en av hendene mine og gir meg en smekk over fingrene omtrent samtidig som stemmen din i opptak gir meg beskjed om å gjøre alt jeg får ordre om, og bare det jeg får ordre om. <<Hendene bak nakken!> begynner så instruksene. Nå endelig tar du på meg og jeg innser hvor mye jeg har savnet det hele kvelden. Du kjærtegner meg utenpå kjolen, mage, rygg, bryster, nakne skuldre inne i frakken, og nakne lår utenfor. <<Legg hendene mine på brystene dine>, sier stemmen, du, <<klem dem, kna dem, klyp dem, med meg.> Jeg gjør som beordret, styrt til å styre deg til å kose med meg. Ikke alt er like lett å gi som signaler hånd til hånd, men du klammer, knar, klyper, vrir og drar nesten som jeg vil. <<Legg en av hendene mine på skrittet ditt> er neste kommando. Ingen detaljer, men jeg holder den ene hånden på brystene fortsatt og bruker den andre til å kna kjønnet mitt. <<Smak på deg selv.> Jeg adlyder villig og slikker og suger på fingrene dine. <<Ta fram brystene og la meg smake dem.> Ikke helt enkelt å få til, men frakken er romslig og med stroppene litt ned fra skuldrene får jeg fri brystene. Du går villig løs på dem med munnen. Kysser, biter, suger. Mmmmm. Hendene dine er overalt ellers og kjolen en krøll oppunder brystene. Jeg kan egentlig ikke få nok, men maskinstemmen har en plan og følger den slavisk. <<Vis meg kjønnet ditt. Lek med deg selv. Vis hvor klar du er. Inviter meg inn uten ord.> Og jeg er klar. Jeg bretter meg ut for deg. Spiller på meg selv for deg. Byr deg på våte fingre. Ser i mørket under brillekanten at du også er klar og venter på signalet. The rest is left to the imagination of the reader. ------------------------------------------------------ This story is erotic fiction, not a guide to living. The characters might be acting in manners that are foolish, dangerous, illegal, or impossible in our physical universe. Any attempt at copying acts and actions happen at your own risk. This work is copyrighted to the author (c). Please do not remove the author information or make any changes to this story. And don't redistribute it without the express permission of the author. ------------------------------------------------------