Note: This story was dynamically reformatted for online reading convenience. Tilbake av brutus Det var med et hamrende hjerte jeg vendte tilbake. Blodet bruste, hjertet dunket som besatt. Faktisk med ganske god grunn. Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, annet enn at jeg denne gangen kanskje ikke ville være i stand til å vende derfra etterpå. Ville de gå for langt denne gangen? Var det egentlig noen mulighet for at jeg ikke ville være i stand til å dra derfra igjen? Eller var opplegget så proft at det også denne gangen gikk som smurt? Tanken på forrige gang gjorde at jeg tvilte på akkurat det. De mistet kontrollen sist. Jeg var ikke i tvil om det. Selvsagt var det faktum at jeg ikke visste hva som kom til å skje en av årsakene til at jeg måtte dra tilbake. Jeg visste at jeg ville ha problemer med å leve med meg selv hvis jeg lot være å dra tilbake. Overraskelsen hennes da hun åpnet for meg var åpenbar. "Er du gal?" hvisket hun. "Ingen kommer tilbake fire ganger. Ingen." Jeg forsøkte å smile, men det var i grunn håpløst. Redselen var for stor. "Gå din vei!" fortsatte hun lavt med sammenbitte tenner. "Før det er for sent." Et øyeblikk vurderte jeg faktisk det, men lysten, begjæret, ble for stort. Jeg ristet på hodet, og hun sukket. Åpnet døren for meg og jeg smatt inn. Smekket i døren bak meg understrekte at det nå var for sent å snu. Min skjebne var i deres hender. Mens vi gikk innover i det store, flotte huset deres falt tankene mine tilbake til første gang jeg var der. Sjokket over å se henne kun ikledd en kimono og et halsbånd fullt av nagler. Hun som utstrålte autoritet i alle andre situasjoner. At hun var vakker også slik kunne jeg ikke nekte for. Ellers var hun alltid kledd i mørke herredresser. Håret stramt tilbake. Høyden var det eneste hun ikke fikk gjort noe særlig med. De høyhælte skoene gjorde henne riktignok høyere, men asiater er jo så lave i utgangspunktet. Høyden til tross, hun utstrålte en uomtvistelig autoritet som gjorde henne til en effektiv og høyt verdsatt leder. Sjokket da jeg så henne slik hun var hjemme var derfor så mye større. Håret utslått. Kun ikledd en vakker, tradisjonell japansk kimono. Nakne føtter mot de kalde flisene på gulvet. Og halsbåndet da. Det endelige tegn på underkastelse. Jeg burde kanskje ikke vært så overrasket. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt at menn som har ledende posisjoner i det daglige liv, ofte ønsker å bli dominert i sitt seksliv. Det er da ingen grunn til at akkurat det skal være noe annerledes for kvinner. Jeg hadde ikke hatt den minste aning om hva som ventet meg denne første gangen. Ikke annet enn at jeg visste det ville bli spennende. Bare å få slippe inn var et enormt privilegium. Ganske få ble invitert hjem til dem. Og så skuffelsen over hvor lite som skjedde den første gangen. Herregud, det var ikke mer enn fem uker tidligere! Så utrolig mye hadde skjedd. Oppgavene jeg fikk hver eneste dag var blitt stadig verre. Og så helgene hjemme hos dem. Helgene som ble så utrolig begivenhetsrike etter hvert. Det var et narkotikum. Jeg var avhengig. Keiko åpnet døren ned til kjelleren. Det var som å stige inn i en annen verden. Fram til da hadde huset gitt et helt normalt, om noe dystert, inntrykk. Her nede derimot var det ikke noe som var normalt. Belysningen var dunkel. Noen steder fraværende. Temperaturen var vesentlig lavere, å gå naken her nede var kaldt. Det kunne jeg underskrive på. Hun førte meg inn i en del av kjelleren jeg ikke hadde vært før. Holdt døren åpen for meg, og fulgte meg inn i et rom som minnet mer om en hule. Døren bak meg ble omhyggelig lukket og låst. Jeg hørte bolter gli på plass. Herfra ville det ikke bli lett å stikke av. Noe som selvsagt var utenkelig uansett. Vi var alene i det lille dunkle rommet. Jeg så meg rundt. Både vegger, gulv og tak var formet som en steinhule i et fjell. Belysningen var av ekte brennende fakler. Langs huleveggene var det forskjellige anretninger for feste. "Du skulle ikke ha kommet" sa Keiko lavt. Hun ristet på hodet. Jeg kjente kvalmen bre seg. Visste hun hadde rett. Det var virkelig gått over styr sist helg. Og det ble alltid verre. Fra gang til gang. Ikke noe tydet på noe annet. Hvor langt ville de gå? Hvor langt kunne de gå? Med grøtete stemme sa jeg lavt: "Jeg klarte ikke la være." Tårene presset på nå. Hva hadde jeg gjort? Hva i all verden hadde jeg begitt meg ut på? Keiko la armene rundt halsen min. Kysset meg på munnen. Smilte svakt. "Jeg elsker deg for det. Ingen andre er som deg!" Jeg smilte tilbake. Så trakk hun seg tilbake. "Du har med bevisene." Det var ikke et spørsmål. Hun visste godt at jeg ikke ville kommet uten bevisene. Jeg trakk fram en konvolutt fra innerlommen og rakte den til henne. Hun nikket tilbake. "Kle av deg før han kommer." Det var alltid det samme. Han dukket aldri opp før vi begge var nakne. Et sug av begjær fôr gjennom meg da jeg begynte å kle av meg. Hun var så vakker. Snart skulle jeg få henne. Henne og mye, mye mer. Vanvittig mye mer. Da vi begge var avkledd, fant hun fram et halsbånd likt det hun hadde selv. Hun stilte seg bak meg, og varsomt tok hun det på meg. Hun var så myk. Bare tanken på henne smeltet meg innvendig. Armene hennes var plutselig om kroppen min. Hun lente seg inn mot meg bakfra. Hennes varme kropp presset varsomt mot min. De små brystene hennes presset mykt inn i ryggen min. Jeg lente meg bakover mot henne. "Jeg er redd." sa hun så. "Jeg er så redd for hva han kommer til å gjøre denne helgen." Jeg snudde meg, og la armene beskyttende om henne. Kroppen hennes skalv, og igjen kjente jeg kvalmen bre seg. Bare såvidt klarte jeg å bekjempe den. Det fantes ingen trøstende ord. Også jeg var redd for hva som kom til å skje. ---ooOoo--- Hvordan og når han var kommet inn i rommet visste jeg ikke. Plutselig var han bare der. Keiko hadde sovnet i armene mine etter at vi hadde elsket varsomt på det kalde steingulvet. Det vakre ansiktsuttrykket da det gikk for henne hadde brent seg inn i hjernen min. Det finnes ikke noe mer erotisk enn akkurat det! Jeg var blitt liggende våken, altfor oppspilt til å sove. Likevel hadde jeg altså ikke oppdaget at han kom. "Bevisene!" bjeffet han. Keiko våknet med et rykk. Selv krabbet jeg bort til klærne mine, som lå pent sammenbrettet i et hjørne, og fisket fram konvolutten. Den inneholdt en rekke fotografier. Beviser på at jeg faktisk hadde utført det jeg var bedt om i løpet av uken. Oppgavene denne uken hadde vært adskillig mindre forståelige enn tidligere. Degraderende og nedverdigende oppgaver kunne jeg forstå; det ligger litt i naturen for hva vi driver med. Smertefulle oppgaver kunne jeg forstå; av samme årsak. Selv merkelige, men uhyre vanskelige oppgaver kunne jeg forstå; da det kan være et slags mål for innsats og oppofrelse. Det som hadde vært denne ukes oppgaver, var i grunn lite variert. Barn. Skaff bilder av barn i alle aldre og situasjoner. Men ikke porno! Og ikke mer enn 16 år gamle. Hovedfokus på 12-13 åringer. En dag skulle jeg lete på nettet, vedlagt var instrukser om hvilke web sider som var gode utgangspunkt, samt hvilke usenet nyhetsgrupper som var gode. Resultatet var overveldende. Tusenvis av bilder lå lagret på harddisken min. Overvekt av nakenbilder, men heldigvis ikke noe direkte ulovlig. En annen dag skulle jeg oppsøke en navngitt ungdomsskole. Vedlagt instruksene var en enkel nøkkel. Universalnøkkelen til skolen! Med hamrende hjerte hadde jeg sneket meg inn på skolen midt på natten. Låste meg inn i den boden jeg hadde fått beskjed om, og drillet hull i veggen inn til jentedusjen og jentegarderoben. Hele dagen hadde jeg tilbrakt der. Fylte opp film etter film med snuskete bilder mens samvittigheten gnagde i bakhodet. Dette er veldig galt! Den tredje dagen var tilbrakt på stranden, hvor jeg hadde vanskelig for å skjule hva jeg drev med, men kom noenlunde godt ut av det. Den siste dagen før helgen var jeg igjen på en skole. Yngre barn denne gangen, men heldigvis påkledd. Sammelignet med hva jeg hadde vært gjennom tidligere, var selve oppgavene ganske enkle, så de eneste årsak jeg kunne finne til å ha blitt tillagt dem, var selve degraderingen i å måtte utføre dette når jeg faktisk var helt uinteressert i disse barna. Heldigvis ante de ikke noe om hva jeg drev med. Nå stod han der og betraktet bildene jeg hadde tatt med meg. Bilder av dataskjermen full av nakne barn. Bilder av soveromsveggen min som nå var tapetsert med alle disse bildene jeg hadde tatt i løpet av uken. Han nikket sakte. Åpenbart fornøyd med det han så. "Reis deg." Jeg adlød selvsagt umiddelbart. Og han gikk rundt meg, betraktet meg nøye. "Venstre siden ser bra ut. Den høyre bærer fremdeles preg av forrige helg." Uten å være sikker på hva han egentlig snakket om, antok jeg at han tenkte på arrene, sårene og alle blåmerkene fra helgen før. Igjen kjente jeg kvalmen presse på. Hvorfor i all verden utsatte jeg meg selv for dette? "Keiko." fortsatte han, og henvendte seg til henne. "Ta han med til peisstuen." Hun nikket, og begynte straks på oppgaven. Stilte seg foran det boltede døren, og ventet. Mirakuløst gled boltene tilbake. Hun geleidet meg inn i peisstuen, som faktisk var et helt normalt rom, kanskje det eneste nede i kjelleren. Hun var stille. Blikket var vendt ned i gulvet. Jeg visste ikke riktig hva jeg skulle si, så jeg lot like godt være å si noe som helst. Bare minuttet etter dukket han opp på ny. Bak ham kom en ung jente, i akkurat den alderen som han hadde fått meg til å fotografere hele denne uken. 13, kanskje 14 år gammel. Bange anelser fôr gjennom meg. Han kunne vel ikke mene at vi skulle... eller? Så kjente jeg henne igjen. Det var datteren deres. Jeg hadde sett henne før. Hva ville de med henne? Skulle hun se på? Det kunne de da ikke mene? Han ga Keiko et raskt blikk, noe hun tok som et tegn til å forsvinne. Hun lukket døren etter seg. Jeg så fortvilet på den lukkede døren. Ante at noe jeg overhodet ikke hadde ventet kom til å skje. Kastet et raskt blikk på den unge jenta. Klarte ikke å huske hva hun het, men visste jeg hadde hørt det flere ganger før. Blikket hennes var festet i gulvet. Kinnene brant rødt. Det gikk opp for meg at hun visste hva som kom til å skje. Og at hun skammet seg! Hva kunne det bety? Jeg så nærmere etter. Hun våget et lite blikk mot meg, men slo øynene raskt ned da hun oppdaget at jeg så på henne. I både ansiktet og kroppsposituren liknet hun moren. Hun var minst like pen, dog adskillig mer ungdommelig, men med samme ynde. Så tok hun åpenbart mot til seg, og kikket opp på meg. Øynene hennes landet på mine. I flere lange sekunder stod vi slik, stirret hverandre i øynene. Hun var faktisk usedvanlig vakker. Da jeg kjente at jeg ble hard var det min tur til å rødme og slå øynene ned. "Kle av deg!" sa han til datteren. Hun adlød ham raskt. Klesplaggene forsvant et etter et, og nå torde jeg iallfall ikke å se på henne. Likevel ble jeg bare hardere. Tanken på henne naken var nok. Herregud, hun er jo bare et barn! Hva hadde faren i tankene? At vi skulle ligge sammen? Hvorfor ville han i så fall gjøre det mot sitt eget barn. Så stod hun der naken. Jeg svelget tungt. Faren rigget opp et kamera på et stativ. "Jeg vil bare se din gode side. Den venstre." ---ooOoo--- Helgens hendelser står ikke lenger helt klart for meg i hukommelsen, selv om jeg har hatt mange muligheter til å tenke tilbake. Det jeg husker best er begynnelsen, slik jeg så langt har beskrevet den. Fram til øyeblikket hvor jeg trenger inn i den unge datteren husker jeg alt til minste detalj. Alle uvesentligheter. Alt. Da jeg ser ansiktet hennes fortrekkes i smerte blir minnene mer difuse. Hvem gjør noe slikt mot sin egen datter? Og hvem er jeg som faktisk utfører ordrene uten så mye som en liten protest? Av egen fri vilje. Jeg husker kanskje best kontrastene. Det som for henne var så smertefullt var psykisk avskyelig, men på samme tid ubeskrivelig godt fysisk. Følelsen av å trenge inn i henne. Trangt og tørt i begynnelsen. Etter hvert våtere, men like trangt. Så vanvittig trangt. Etter farens ordre var jeg rå og brutal mot henne. Ikke øm slik jeg ønsket selv. Klappet til henne i ansiktet. Hun begynte å blø fra leppene. Tårene hennes rant og jeg kjempet med min egen gråt og kvalme. Den tynne kroppen hennes begynte etter hvert å svare på mine bevegelser. Jeg kysset de små, vakre brystene hennes. Bet henne varsomt i vortene, håpet at det så råere ut enn det var. Så overøste jeg ansiktet hennes med kyss. Hun vred seg unna. Det begynte å bli vanskelig å holde tilbake. Ordren var å ikke komme før jeg fikk beskjed, så jeg slo henne i ansiktet igjen. Kvalmen over mine egne handlinger fjernet noe av lysten. Hun var så vakker. Så liten. Tynn. Tander. Alt jeg ønsket var å holde om henne, si at alt var bra nå. Isteden pumpet hoftene mine mot hennes. For første gang i mitt liv forbannet jeg størrelsen på min egen penis. Jeg så blod der nede. For en jævlig måte å miste møydommen på. Faren ga meg endelig tegn til at det var ok å komme. Jeg sprutet over hele kroppen hennes da jeg kom. Kameraet ble skrudd av. Datteren falt om på sofaen. Gråt stille. "Kom deg ut." Hun kom seg på bena, og løp ut. Jeg visste det ikke da, men det ville ikke ta lang tid før jeg så henne igjen. Før det skjedde hadde jeg en helgs tortur i vente. Hvilket jeg derimot var fullt klar over. På et vis var vi tilbake i hulerommet. Jeg var naken. Kald. Husker ikke hvordan jeg havnet der. Både armene og bena var festet til veggen. Kroppen dannet en X, ryggen var vendt mot rommet. Pisken falt over ryggen min igjen og igjen. Jeg brølte av smerte. Det var ingen nåde nå. Ingen magiske ord som ville få det til å stanse. Ikke når man kom igjen for fjerde gang. Det visste jeg jo på forhånd. Skulle jeg dø her nede? I en kjeller. Av en blodrød pisk. Dødsangsten var for lengst forbi. Som fra et eget indre rom tenkte jeg på hvor tragisk det egentlig var å dø slik. Pisken smalt over ryggen. Jeg tror jeg svimte av. Jeg stod på knærne. Kjente hvordan ryggen sved etter behandlingen tidligere. Rumpa var videt ut til en tilnærmet umulig dimensjon. Hva som var i den vet jeg ikke. Hva jeg hadde i munnen husker jeg derimot veldig godt. Han stod foran meg med nedbrettede bukser. Ballene hans lå varsomt i hendene mine. Pikken fôr inn og ut av munnen. Lukten av kjønnet lå tungt i nesen. Noe slikt hadde jeg aldri vært i nærheten av å prøve engang. Hadde aldri hatt ønske om det. Nå var det en behagelig pause. Han strøk meg gjennom håret. Holdt meg plutselig fast. Jeg skjønte han var nær og doblet innsatsen. Han kom i munnen min, og jeg svelget gladelig. Kjente jeg selv var hard. På et tidspunkt slikket jeg Keiko. Når vet jeg ikke. Husker bare vagt lukten og smaken av kjønnet. Tungen min som gled over den lille klitten hennes. Dette, som jeg elsker så høyt, er nå bare et vagt minne. Så kom hun. Hardt. Jeg tror ikke jeg fikk komme en eneste gang i løpet av helgen, men kan ikke være sikker på det. Så mye er forsvunnet i et tåkete minne. Jeg har noen difuse ideer om hva som skjedde. Stort mer er det ikke. Som da Keiko sparket meg i ballene. Det husker jeg. Jeg hang i samme X formasjon som tidligere, med ryggen mot veggen denne gang. Munnen hennes omsluttet den harde pikken min. Slikket meg varsomt. Tungen gled over glans. Over hele skaftet. Hun tok ballene i munnen. En etter en. Det rykket i kroppen min. Det var like før det gikk for meg da hun reiste seg opp og satte kneet opp i skrittet mitt. Jeg svarte med å kaste opp. Hun holdt om meg. Gråt åpenlyst. Hvisket meg i øret: "Du skulle aldri ha kommet tilbake. Skjønner du ikke det?" Om og om igjen. Jo jeg skjønte det. Jeg skulle holdt meg unna. Men noe var skjedd med meg. Jeg kunne ikke holde meg unna. ---ooOoo--- Jeg var på sykehus da jeg kom til meg selv. Fastspent til en seng. Hele kroppen verket. Lyset var skarpt da jeg åpnet øynene. Jeg stønnet, og prøvde å bevege meg. Det nyttet ikke. Armene var festet på en eller annen måte til hver sin side av sengen. En uniformert mann dukket opp i synsfeltet. "Kan du være så snill å slippe meg løs?" Stemmen min var ru og hes, nesten bare en hvisken. "Svin." svarte politiet. Som i sakte kino så jeg knyttneven hans komme ovenfra. Sakte gled den gjennom luften før den ubønnhørlig landet i ansiktet mitt. Jeg hadde ingen mulighet til å komme unna. Det ble svart igjen. Et velkomment mørke. ---ooOoo--- De ga meg ikke mer enn to og et halvt år. Jenta var over fjorten, noe som visstnok har mye å si. Dessuten var det noe formildende at faren hadde banket meg opp etterpå, i følge retten hadde han nesten drept meg. Og selv om dommeren offentlig fordømte farens handlinger, så jeg det på ham at han likte det. At faren hadde banket livskiten ut av meg etter at datteren var blitt voldtatt. Det dommeren trakk fram som skjerpende var min brutalitet under selve voldtekten. Det hadde ikke vært mye til rettsak. Bevisene var overveldende. De hadde funnet fotografier av barn overalt i leiligheten min. De hadde også funnet videoen av selve voldtekten. Det eneste jeg kunne si var at jeg angret, og at jeg ikke kunne hjelpe for det. Lysten var blitt for stor. I tillegg til fengsel måtte jeg selvsagt betale datteren en klekkelig sum. Men det gikk nesten opp i opp med hva faren måtte betale meg. Dagene her går ikke fort. Det er enda et halvt år igjen til jeg slipper ut, men det gjorde godt å få skrevet ned denne historien. Selvfølgelig har jeg ikke gitt dere noen navn. Keiko er et pseudonym, de andre har jeg med vilje latt forbli navnløse. Mitt eget navn ønsker jeg selvsagt ikke å gå ut med. Jeg slipper jo ut om ikke så altfor lenge. Det som selvsagt er et åpent spørsmål er jo hvor lenge jeg blir ute. For hvem kan vel spå hva som skjer neste gang. Nest gang jeg vender tilbake. -- Copyright 2000 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.