Note: This story was dynamically reformatted for online reading convenience. Noen kom, kom, kom, Men det er en ting Som en gylden flom Lille pike Hun kom som en engel Kanskje du tror det da hun kom Men jeg blir aldri slaven din --------------------- ------------------------------------ Ole Paus Kjartan Kristiansen & Prepple Houmb Jonas Fjeld Dum Dum Boys Slave av brutus Hvordan i all verden klarte jeg å havne i denne situasjonen? Hvorfor finner jeg meg i dette? Jeg skjønner det ihvertfall ikke selv, og da er det vanskelig å forklare det. Hvis ikke en skal si umulig. Det ufravikelige er nå endog at det har skjedd. Jeg har sagt 'A', og har dermed stilt meg selv i en posisjon hvor det ikke er mulig å la være å si 'B'. Jeg simpelthen må fortsette. Og det verste er vel at jeg har litt lyst til å fortsette. Ja, jeg kan gå enda lenger, og si det som så: Jeg kunne ikke tenke meg å stoppe nå, hva det nå enn er som kommer til å skje. For tro meg; jeg har absolutt ingen anelse... Det jeg derimot vet utmerket godt, er hva som har skjedd så langt. Ja, det vil si, jeg vet hva som faktisk er gjort, men ikke hvorfor. Vel, vel; for å gjøre en lang historie kort, så tror jeg at jeg bare skal oppsummere 'status' etter noe som egentlig har vært en ordinær ferie -- til nå. Jeg ligger på en seng, i et lite jenterom. Rommet tror jeg er Tonjes, men er ikke helt sikker. Det er ikke så lett å holde styr på hvilket rom som tilhører hvem. Tonje er min kusine, en av tre søstre, som tilfeldigvis er født på samme dag ;-) . Disse søstrene er ikke såkalte 'identiske' trillinger, men søstre. Det har visst noe med eggløsningen hos moren å gjøre; hun slapp løs tre egg samtidig, og etter et samleie med min kjære onkel, hvor han pøste millioner av sædceller inn i henne, så ble selvfølgelig alle tre befruktet. Etter hva jeg har hørt, så kommer identiske trillinger (eller tvillinger for den saks skyld) fra det samme egget. Det har visst noe med celledelingen å gjøre. Jeg tror det var sånn, at det befruktede egget av og til deler seg helt, og at det da blir to forskjellige foster, som blir skvær like... Ja, men det var nåsituasjonen jeg prøvde å forklare. Jeg ligger altså på sengen som jeg tror tilhører Tonje. Alt er mørkt, noe som ikke kommer av at det er natt -- tvert imot; det er faktisk midt på lyse dagen. Nei, det kommer nok av at jeg har et bind for øynene som effektivt stenger lyset ute. Det er sjelden jeg har opplevd en så mørk verden som dette (ja, det mener jeg bokstavelig; ikke billedlig). En annen ting er at jeg ikke kan bevege stort på meg, noe som kommer av at jeg er bundet fast til sengestolpene. Til å begynne med fikk jeg nesten noia, men nå gjør det meg ikke noe særlig. Ikke at jeg liker det, og jeg har ikke vendt meg til det, men jeg har vel godtatt det, sånn psykisk sett. Og litt spennende er det vel... Nå har ikke jeg tenkt å være plagsom og komme med alle detaljene om hvordan jeg havnet i denne situasjonen, men en viss bakgrunn bør jeg gi. Jeg er altså på ferie hos tante og onkel; og mine tre kusiner. Vi visste lenge at denne helgen skulle tante og onkel i bryllup, hos en av onkels 'gamle' venner, som har flyttet langveis. Siden det i utgangspunktet ikke var aktuelt å 'ta med' oss, og vi i tillegg hadde mye mer lyst på en alenehelg, så ble det slik. Men poenget mitt var at vi visste dette på forhånd, og for tre dager siden skjedde det skjebnesvangre. Jeg skal ikke si mer enn at det var et veddemål. Som jeg var skråsikker på å vinne. Ja, jeg kunne faktisk ikke tape. Og hvem kan vel si nei til et veddemål en ikke kan tape? Ikke jeg ihvertfall, det kan jeg love deg. Eller kanskje klarer jeg det nå, etter disse relativt traumatiske opplevelsene. Hva vi veddet om? Jo det var enkelt og greit; uomtvistelig; taperen(e) skulle gjøre som vinneren(e) sa mens onkel og tante var bortreist. Vinneren skulle med andre ord bestemme i hele helgen. Vinnerens ord var lov denne helgen. Uansett så var problemet at mine slue kusiner hadde holdt tilbake vesentlig informasjon. Informasjon som på ingen måte hadde ført til at jeg hadde trukket meg, men informasjon som ga dem en såpass stor fordel at jeg måtte bite i det sure eplet og innse at tapet var et faktum. Om seierspremien hadde vært fristende, så var naturligvis prisen for tap tilsvarende avskrekkende. I to dager gikk jeg rundt og gruet meg. Jeg visste egentlig ingenting om hva som skulle skje; vet faktisk enda ikke hva som kommer til å skje. Og der ligger selvfølgelig spenningsmomentet. Men jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at mine kjære kusiner kommer til å utnytte situasjonen så godt de kan. Men altså; jeg gruet meg i to dager, før jeg igår forklarte de tre jentene at jeg hadde bestemt meg for å avblåse hele greia. 'Det er rett å slett for dumt', var mitt hardtslående argument. Men de hadde tydeligvis forberedt seg på noe slikt. For mens jeg stod klar til å parere alle protester, sa de bare: Okay. Litt ute av balanse etter en så rask og fullstendig seier, angrep de meg med et mye sterkere våpen, og i ettertid må jeg innrømme at det hele var elegant gjennomført. De reiste seg opp og gikk ut av rommet. Liv-Janne, som var den siste ut, snudde seg i døra og la til med et snev av hån i stemmen: Men jeg hadde ventet at du ikke var så feig. Jeg trodde faktisk at du torde å gjøre et forsøk på å gjøre opp for veddemålet... Da hun var forsvunnet følte jeg meg som en liten feig dritt, hvilket selvfølgelig var akkurat det de hadde vært ute etter. Virkningsfullt var det hvertfall. Det gikk under en halvtime før jeg leita dem opp for å fortelle at jeg likevel skulle gjøre opp for meg. På en betingelse: At jeg når som helst skulle kunne si stopp. Noe de gikk med på umiddelbart. De foreslo til og med at jeg skulle bare si et bestemt ord -- et sikkerhetsord -- for å si stopp, og det var da de foreslo det at det gikk opp for meg at de hadde snakket mye om dette. At de visste utmerket godt hva de skulle få meg til å gjøre (hvertfall i grove trekk). Det var da jeg begynte å mistenke at de hadde gjort dette før. Jeg føler meg temmelig overbevist om at de har gjort dette før. Om ikke annet, så med hverandre. Alt virker så vanvittig godt forberedt. Men på en måte, så gjør det det hele mer spennende, og jeg stoler såpass på de tre søstrene at jeg ikke er spesielt nervøs. Jeg er sikker på at de slipper meg løs hvis jeg sier sikkerhetsordet. Ja, jeg må naturligvis rope en av jentene inn på rommet først. Men det skal mye til for at jeg bakker ut av dette nå. Etter gårsdagen så har det liksom blitt litt prestisje i å gjennomføre helgen. Som en slags slave. ---ooOoo--- Jeg våkner av at noen kommer inn på rommet. Jeg døste visst av, og har dermed ingen anelse om hva klokka kan være. Tauene på bena blir løsnet, og hun begynner å knyte opp tauet på den ene handa mens hun bare sier, nei kommanderer: "Ikke ta av bindet for øynene." "Neivel Lise," sier jeg i et forsøk på å imponere ved at jeg kjente henne på stemmen. Uten å si noe mer, løsner hun tauet på begge armene mine, tar meg i hånden, og begynner å føre meg ut av rommet. Plutselig slo det meg hvor merkelig det var at de bandt meg til sengen når de likevel ikke skulle benytte det videre. Vel, vel, kanskje var det en 'maktdemonstrasjon' fra deres side. Ikke vet jeg. "Vær oppmerksom på trappene." Forsiktig kommer vi oss nedover, og min deduktive hjerne slutter seg umiddelbart til at vi er på vei ned i kjelleren. Det er forøvrig ikke så overraskende, siden kjellerstua er jentenes 'favorittoppholdsrom'. Halvveis nede i trappen stopper Lise opp, lener seg mot meg og begynner å hviske inn i øret mitt. "Hvis du tør å gjennomføre dette, så kan jeg garantere deg en helg du aldri vil glemme." Et avsluttende kyss på kinnet var en gledelig overraskelse. Men i bånn av trappa så kommer alle de bange anelsene snikende. Fnisingen fra kjellerstua er helt tydelig, og stemmene er ikke vanskelig å plassere. Selvfølgelig mine to kusiner, men også nabojentene; Rikke og Anita. Helt stiv, og ute av stand til å bevege meg, blir jeg stående der -- i bånn av trappa. Dette var jo ikke meninga. Jeg hadde forestilt meg at det skulle være mellom meg og trillingene. Dengang ei. Lise trekker utålmodig i handa mi, men jeg smiler bare nervøst og spør hvor mange som egentlig er samla her. Hun stanser og snur seg. Jeg føler blikket hennes på meg i noen lange sekunder før hun sier at det bare er Rikke og Anita utenom 'oss'. "Det var rett å slett ikke til å unngå. De to hadde fått vite av sine foreldre at vi er alene. Dessuten så forsnakket Liv-Janne seg, noe som førte til at de etter litt uthaling fikk vite alt om 'veddemålet'." Endel kompliserte tankeoperasjoner senere bestemmer jeg meg for at det får gå. Hvem bryr seg vel om det er tre eller om det er fem jenter som bestemmer over deg? Vi går inn i stua, og midt på gulvet slipper Lise handa mi. "Øh ... hvor blei du av? " "Bare stå der du." "Men hvorfor i all verden må jeg egentlig ha bind for øynene?" Stillhet ... "Du kan se på det som en slags test. Før vi setter planene våre ut i livet, så må vi forsikre oss om at du er ... eh, skal vi si: lydig. At du virkelig gjør som vi sier." Etter lang tids stillhet fortsatte hun. "Begynn med å sette deg på knærne." "Akkurat den der er ikke så vanskelig," svarer jeg og utfører i samme øyeblikk ordren. Samtidig hører jeg at noe blir lagt på gulvet foran meg. "Spis dette uten å bruke hendene." En hånd trykker hodet ned mot gulvet, og like etterpå kjenner jeg at haka er nede i et eller annet kliss. Min hyperdeduktive hjerne sier at det er mat, så jeg åpner munnen og prøver å smake på det. Mmmmmhhh. Sjokoladepudding med vaniljesaus. Jeg slafser det i meg, men når jeg nærmer meg slutten innser jeg jo at dette ikke er den mest gunstige måten å spise sjokoladepudding på. Idet jeg er ferdig setter jeg meg opp igjen, men kjenner at ansiktet er dekket av vaniljesaus. Jentenes fnising oppnår med det et intermesso, og bryter ut i latter. Jeg bare må le med dem, men etter en stund klarer vi å bryte av. Men det komiske fikk løsnet litt på stemningen -- hvertfall for mitt vedkommende. "Fy faen for et patetisk syn." Det var Rikke ... selvfølgelig. Hennes sarkastiske tunge lar ikke en eneste mulighet slippe fra seg. "Jeg syns han ser ganske morsom ut, jeg." Anita. Som vanlig sin søsters motsetning... i et og alt. Uansett intensjon, så får kommentarene meg til å krympe meg. Føler meg ydmyket, men det er jo likevel langt unna grensene mine. Såpass måtte jeg vel regne med, men noe sier meg at dette bare er starten. Jeg får et håndkle som jeg tørker meg med. Vel ferdig, begynner jentene å diskutere seg imellom. Hva skal han (det vil da si meg) gjøre nå? Og det mangler ikke på forslag. De fleste er temmelig banale, og ingen slår skikkelig an, før Rikke trår til: "La'n kle av seg. Jeg vil ha et strippeshow!" Det hersker plutselig bred enighet om dette, og jeg kjenner hvordan kroppen stivner og rødmen brer seg utover ansiktet. "Se han RØDMER da... han tør nok ikke... alltid visst han er feig..." De ondsinnede kommentarene hagler, og av en eller annen merkelig grunn, så snakker de om meg som en tredjeperson. De snakker ikke til meg; men om meg. Det er Liv-Janne som gir den endelige kommandoen. "Ta av deg genseren." Og så langt er det jo ikke så farlig... Likevel skjelver jeg som et aspeløv. Det er vanskelig å beskrive følelsene. Jeg må innrømme at dette ikke var som jeg hadde ventet. For å være helt ærlig så ble jeg litt skjelven av fantasier som nok var endel mindre dristige enn dette. På neste kommando trekker jeg av meg buksa, og jeg snur meg lydig rundt. Avventende. Nervøs. Jeg behøver ikke finne meg i dette, men hvis jeg skulle trekke meg nå, så vil kommentarene florere resten av sommeren. Ja, ikke bare sommeren, men i lang, lang tid framover vil de ha et tak på meg som jeg ikke kan gjøre noe med. Sokkene og t-trøyen forsvinner. De holder meg lenge på pinebenken. Jeg tror jeg klarer sånn noenlunde å skjule hvor nervøs jeg egentlig er. Bare det faktum at Rikke unnlater å si noe om det er vel egentlig et tegn i seg selv på akkurat det. Jentene fniser. De hvisker seg imellom. Så lavt at det er umulig for meg å få noe fornuftig ut av det. Jeg kjenner den store skjelven er på vei, uten egentlig å skjønne hvorfor. Strengt tatt gjør det jo ikke noe å vise seg naken for disse jentene. Sommeren for tre år siden, da trillingene gikk i femte klasse, badet vi nakne sammen. Det kan kanskje ikke sammenlignes. De har utviklet seg fra små piker til unge damer, akkurat som jeg har utviklet meg fra liten gutt til ung mann (vel, det er kanskje en mild overdrivelse, men utviklingen har iallfall begynt). Det er Lise som bryter tausheten: "Husk hva jeg sa tidligere." Ingen av de andre har noen mulighet til å skjønne hva hun sikter til, og det tar litt tid før jeg klarer å trylle fram ordene fra hukommelsen: "Gjennomfører du dette, får du en helg du aldri vil glemme." Hva mener hun egentlig med det? Jeg hadde faktisk kassert hele uttalelsen, men siden hun minner meg på det igjen, så mener hun vel et eller annet med det. Betyr det at det er en slags belønning i vente? I så fall, hva slags belønning kan det være? "Nå kan du ta av deg trusa." Liv-Janne er tydeligvis den som har kommandoen, iallfall er det hun som 'personifiserer' kommandoene. Uten å tenke noe mer over det, tar jeg av meg underbuksa. Som om det skulle være den naturligste ting i verden. Reiser meg så helt opp igjen, og blir stående naken foran dem. Stillheten er påtagelig. Så, etter noen sekunder bryter det hele løs. De snakker i munnen på hverandre, ler, nærmest jubler. Så kommer kommentarene om utstyret; som dessverre ikke er så mye å skryte av. Ja, misforstå meg rett. Det er fullstendig brukelig, men etter hva jeg har forstått så er nok størrelsen noen hakk under middels. Men jeg må ærlig innrømme at akkurat det har aldri plaget meg. Til min forskrekkelse oppdager jeg at jeg begynner å bli hard. Febrilsk forsøker jeg å tenke på blodbad, skudd gjennom hodet, og ting som er generelt frastøtende, men det hele er ganske forgjeves. Naturligvis er det Rikke som kommer med den første bemerkningen: "SE PÅ'N DA! Han er faen meg kåt som en gris!" Igjen krymper jeg meg innvendig. Hun holder ikke akkurat igjen. Men Liv-Jannes svar er mildt sagt overraskende. "Visst er han det, den lille slavegutten vår. Men jeg er redd han ikke kan få tilfredsstilt sine lyster før han har tilfredsstilt våre. Kom her Slavegutt!" Jeg nøler noen tideler. Tankevirksomheten er på et toppnivå, men det er likevel ikke nok til å kunne behandle all den informasjonen som kommer, men før jeg famler i blinde mot min kommanderende kusine, kommer jeg likevel fram til noen oppsiktsvekkende konklusjoner. Den første, og mest innlysende, er at det i utgangspunktet var dette som var meningen. Opptakten var et godt spilt skuespill ... tror jeg da. For det andre, så var det muligens dette Lise mente. Det vil si; jeg håper det var dette Lise mente. Liv-Janne stanser meg på halvveien, og begynner sine instruksjoner. "Kle av meg!" begynner hun. "Men forsiktig. Og hvis du påfører meg noen ubehagelige opplevelser, så vanker det straff. Et slag første gang. Deretter dobles det for hver gang. Max er på, skal vi si ... 16." "Eh ... straff?" Tonen er nervøs og spørrende. "Rikke, demonstrer." "Med glede." Det er virkelig vanskelig å fordøye det som skjer. Og lettere blir det nok ikke. Mer rekker jeg ikke å tenke før pisken lander på ryggen min. Det gjør egentlig ikke spesielt vondt, men jeg skvetter voldsomt. Jeg skal tydeligvis kle av Liv-Janne, og hun kommer utvilsomt til å påberope seg endel 'ubehagelige' opplevelser. Noe som fører direkte til en serie med piskeslag (og hvor i all verden har de fått tak i en pisk? Har de laget en for anledningen?). "Kle av meg nå!" Jeg famler i blinde. Det er faktisk ikke spesielt lett å få til dette uten å kunne se. Hun tar meg i hånden for at jeg skal få et utgangspunkt. Derfra får jeg tak i skulderen, og stiller meg opp bak henne. Jeg er steinhard nå, noe jeg oppdager idet jeg tilfeldigvis kommer borti rumpa hennes. Det å komme borti henne med pikken er tydeligvis en 'ubehagelig' opplevelse. Det første piskeslaget faller ihvertfall. Jeg skvetter til, og dytter Liv-Janne nesten overende. Noe som selvfølgelig kvalifiserer til to nye slag. Det svir lett der hvor pisken har falt. Jeg står tett inntil henne, og løfter genseren over hodet hennes. T-trøyen følger etter. Så strekker jeg armene rundt henne, for å kneppe opp buksene. Det er ikke til å unngå å kile henne, og fire nye slag dekorerer ryggen min. Igjen skvetter jeg, men denne gangen er Liv-Janne forberedt, og står stødig mens jeg holder tett rundt henne. Jeg tar imot straffen i denne stillingen. Nærmest klamrer meg inntil Liv-Janne mens slagene faller lavere og lavere på ryggen min. Det siste sveipes skrått nedover korsryggen og rumpa. Pikken er i press mot den faste rumpa hennes, og jeg har egentlig lyst til bare å bli stående sånn. Inntil henne. Hennes nakne rygg inntil mitt bryst. Men jeg tør ikke stå lenger enn brøkdelen av et sekund, av redsel for ytterligere avstraffelse. Jeg forsøker meg på buksene igjen, og denne gangen lar de det passere, selv om det nok var ganske 'på kanten'. Hun tråkker ut av buksene, og jeg tar av sokkene. Til slutt trekker jeg ned trusen, og hun står foran meg, like naken som meg. Noe jeg dessverre er ute av stand til å kunne se. "Nå skal du slikke meg til orgasme! Men hvis det går for deg, så blir det en ny form for avstraffelse. Og for å være helt ærlig, så tror jeg ikke du vil ha noe særlig sansen for den." Liv-Janne ligger tydeligvis nede på gulvet. En eller annen fører meg ned, slik at hodet mitt er på høyde med underlivet hennes. Uten mulighet til å se hva jeg gjør, forsøker jeg å stikke fram tungen. Jeg 'føler' meg fram med tunga. Uten egentlig å vite hva jeg driver med, lar jeg tunga gli over det varme kjønnet hennes. Hun stivner, og gisper til. Jeg gjentar suksessen, men litt dypere denne gang. Kjønnet hennes både lukter og smaker ganske sterkt. Det er nesten for sterke lukter for meg. Men voldsomt opphissende. Hun guider meg på rett vei, med noen korte enstavelses ord. "Lenger opp." Jaja, så har jeg valgt å begynne for langt ned... ikke godt å vite sånt. "Enda lenger opp." Jeg kjenner en liten hump, midt i sprekken. Hun rykker til. "DER!!! Men rundt den, ikke på den. Den er for følsom." Jeg forsøker å la tunga gli rundt det som tydeligvis er hennes klitoris (er den ikke større enn som så?). Det som er vanskeligst, er å følge de krampaktige spasmene hennes. Det er nesten umulig, men jeg holder ut i lang, lang tid. Jeg må innrømme at tidsfølelsen etter hvert begynner å forsvinne. Det tar tydeligvis veldig lang tid for henne. Jeg begynner å bli ganske sliten faktisk. Etter en evighet, skyver hun meg vekk, og blir liggende fullstendig livløs. Utkjørt. Jeg ligger med hodet på låret hennes. Sliten, men ikke på langt nær så utkjørt som Liv-Janne tydeligvis er. Etter en stund, tar jeg motet til meg. "Ehh ... gikk det for deg? Fikk du orgasme?" (Ja, jeg er jo spent på det -- selvfølgelig). Jentene begynner å fnise, og snart bryter latteren løs. Selv Liv-Janne ler. Litt småsåra innrømmer jeg at jeg hadde håpt at jeg skulle klare å gi henne en sånn orgasme, selv om jeg ikke har noen erfaring fra før på området. Med den kommentaren tar latteren fullstendig av. Gapskratt er vel et mer betegnende ord. Jeg må jo innrømme at det gjør litt vondt for selvfølelsen at de reagerer sånn på min utilstrekkelighet. Det er ironisk nok Rikke som stanser det hele. Med noe som nesten kan høres ut som medfølelse i stemmen oppklarer hun misforståelsen min. "Dummen! Klart hun kom! Jeg har faktisk aldri sett noen komme så sinnssykt før. Og at du klarte å holde orgasmen vedlike i så lang tid... herregud -- jeg skulle nesten ønske det var meg. Det må faen meg ha vart i... ja, i ti-femten minutter. Hva i all verden trodde du de muskelspasmene var? Og sammentrekningene i kusa?" Langsomt siger informasjonen inn. Fremdeles litt usikker tar jeg også del i latteren. Hun kom, og det voldsomt! Men... "Men en orgasme er jo over i løpet av noen sekunder..." "For dere gutta ja. For oss er litt annerledes. Hvis jenta er mottakelig for det, og partneren flink nok, så kan hun komme sånn som Liv-Janne gjorde... Men fy faen så uvanlig det er. Jeg har aldri vært i nærheten av noe sånt, sjøl." Liv-Janne karer seg opp, og åler seg ned mot meg. Jeg kjenner leppene hennes mot munnen min. Tungen presser seg inn i min munn. Hun presser kroppen sin tett inntil min, og igjen blir jeg vár det stive lemmet. Den ligger oppover langs magen, i klem mellom magene våre. Så trekker hun seg litt vekk, og hvisker i øret mitt. "Tusen takk, Slavegutten min. Det er den beste orgasmen jeg noensinne har hatt. Og jeg kan love deg at du ikke slipper med denne ene gangen..." Anita bryter inn: "Jeg tror det er på tide at vi tester lojaliteten til den vesle Slavegutten vår. Det er på tide å se om han gjør som vi befaler!" Liv-Janne følger opp: "Ja, kan ikke du sjekke om han virkelig lar være å komme når vi sier han ikke skal det." Liv-Janne setter seg inntil sofaen (tror jeg, da), og nærmest trekker meg etter, slik at jeg blir liggende med hodet i fanget hennes. Jeg kjenner tydelig den nå-så-familiære duften fra skrittet hennes. Hun stryker en hånd gjennom håret mitt, og før jeg egentlig skjønner hva som er i ferd med å skje, lener hun seg fram og hvisker fortrolig i øret mitt. "Rikkes straff er ikke så ille som du vil tro til å begynne med. Når jeg ble straffet sånn første gang, trodde jeg ikke jeg ville komme gjennom det. Men det viste seg å ikke være så ille. Og nå, etter minst ti slike straffer, så liker jeg det nesten." Det er idet en av jentene gaper over pikken min, at jeg skjønner hva som foregår. De vil at det skal gå for meg. Og det er det som skal til for å trigge avstraffelsen. Jeg kjemper mitt livs kamp. Hun leker seg med pikken min. Slikker skaftet, hodet. Tar hele inn i munnen. Klemmer varsomt på testiklene. Febrilsk forsøker jeg å tenke på andre ting. Prøver å konsentrere meg om alt annet enn akkurat underlivet mitt. Men det er jo så fantastiske ting som skjer der... Etter hvert begynner hun de rytmiske bevegelsene. Sakte, sakte. Tungen hennes er ikke i ro et eneste sekund. Den roterer rundt hodet, og opp og ned langs skaftet. Det hele foregår så rolig at en nesten skulle tro at jeg kanskje vil klare å holde igjen... Men tempoet øker også etter hvert. Hun tar pikken lenger og lenger ned i halsen. Og hun blir mer og mer direkte i befølingen. Spesielt er hun påpasselig med å stadig beføle den aller mest følsomme huden, ved strengen, på undersiden av pikkhodet. Orgasmen kommer nærmere nå. Den er faktisk veldig nær. Så nær at det faktisk... åhhhhh...... Hun trekker seg litt vekk fra pikken. "Se her", utbryter hun triumfatisk. "Den illojale jævelen. Er det ikke typisk?" Det var Anitas stemme. Anita er den første jenta som har gitt meg orgasme, men jeg rekker ikke tenke stort over det. Liv-Janne drar av meg bindet for øynene, og etter noen sekunder klarer jeg sånn noenlunde å se hva som foregår. "Se hva du har gjort! Skammer du deg ikke?" "Jo", svarer jeg, så skamfullt jeg kan. (Men fy faen så deilig det var). Så oppfatter jeg hva hun mente. Ansiktet til Anita er tilgriset av sæd. "Ja, men så slikk henne i det minste ren da... din gris!" (Den siste kommentaren fikk Anita til å fnise). Pliktskyldigst setter jeg meg opp på knærne, og lener meg fram mot Anita. Veldig sakte lar jeg tungen gli over det unge ansiktet og halsen hennes. Selv sædrestene i håret suger jeg ut. Og når jeg setter meg tilbake, er ansiktet rent for sæd. Men hun puster klart mye tyngre, og er vel ikke på noen måte tilfreds. Hun snur seg mot Liv-Janne. "La ham først få sin velfortjente straff, og da må han jo ta seg av Rikke. Men kan ikke jeg få være først ute etter Rikke? Vær så snill?" Liv-Janne nikker. "Ok." Til meg sier hun: "Legg deg på ryggen!" Jeg gjør som hun sier, og Rikke kommer bort til meg. Hun er naken nå, og setter seg over ansiktet mitt. Plutselig er alle jentene der. De holder meg fast. Armer og bein er nagla til gulvet. Rikke holder hodet fast, delvis med lårene på hver side, og delvis med hendene. Hun sier: "Denne straffen er egentlig ikke noen straff, men en velsignelse. Du bør være takknemlig for å ha fått muligheten til å drikke min gyldne drikk." Jeg ser rett opp i det vakre kjønnet hennes, som er nesten uten hårvekst. Før jeg rekker å tenke mer over hva som skjer, presser hun det mot munnen min. "Åpn opp, og drikk!" Nærmest i refleks åpner jeg munnen, og umiddelbart kommer de første varme dråpene. Fremdeles ute av stand til å trekke de logiske slutningene, handler jeg på refleks. Jeg begynner å svelge -- drikke. Så kommer strålen. Den treffer ganen min, og munnen fylles raskt av den varme, salte væsken. Jeg svelger en munnfull før jeg innser hva det er jeg egentlig drikker. Da lukker jeg munnen og forsøker vri meg vekk, bare for å innse at det ikke er mulig. De holder meg effektivt fast i denne stillingen. Strålen hennes treffer meg i ansiktet; noe renner inn i nesa. Hun dusjer ansiktet mitt i enda noen sekunder før hun kniper igjen. Hun ler. "Dummen, det er lettere å bare svelge det hele." Jeg forsøker å samle tankene, men alt er bare kaos. Fremdeles har jeg en munnfull av den salte væsken i munnen. Jeg stålsetter meg, og svelger. "Det var bedre. Så åpner du munnen, og drikker resten... Hvis ikke får du det i ansiktet." Motvillig åpner jeg munnen, og umiddelbart kommer strålen på ny. Jeg forsøker å ikke tenke for mye på det, konsentrerer meg istedet om å svelge. Det kommer så mye at jeg ikke helt klarer å holde tritt. Munnen fylles, noe renner utenfor; nedover haka og kinnene. Jeg bryr meg ikke lenger. Bare svelger unna så godt jeg kan. Munnfull på munnfull av den varme, salte væsken. Så avtar strålen noe. Hun presser ut de siste dråpene. "Nå!" utbryter hun. "Slikk meg nå." Og med det presser hun det fuktige underlivet hardere mot munnen min. Det er ikke til å misforstå hva hun vil ha meg til å gjøre. Prøvende stikker jeg ut tungen. Lar den gli langs de tykke leppene. En skjelving går gjennom kroppen hennes, og underlivet presses bare enda hardere mot ansiktet mitt. Jeg åpner munnen, og dekker hele kjønnet med den. Jeg kysser det fuktige kjønnet; mine lepper mot hennes kjønnslepper. Presser tungen inn i den varme åpningen. Igjen går det en skjelving gjennom kroppen hennes. Og jeg kan kjenne smaken av hennes kjønn blande seg med den hittil så overveldende salte smaken. Med suksessen med Liv-Janne friskt i minne forsøker jeg å lokalisere 'kjærlighetsknoppen' hennes -- klitoris. Det er ikke lett å bevege seg når hun presser kjønnet såpass hardt mot munnen min, men jeg klarer å bevege meg såpass at tungen når den øverste delen av sprekken hennes. Lar tungen gli til den er nesten helt øverst i kjønnet. Der! Ingen tvil om det. Hennes klitt er en tanke større enn Liv-Jannes, men ikke mye. Jeg oppdager plutselig at jeg kan bevege meg! Jentene har sluppet meg, og konsentrerer seg heller om å holde Rikke oppe. Fra min posisjon kan jeg se at en av jentene (kan ikke se hvem det er) masserer brystene hennes. Vel, det er kanskje en overdrivelse å si at jeg kan bevege meg fritt; det er ingen som holder meg nede lenger, men Rikke sitter tross alt på meg, og det hemmer naturligvis en god del. Men poenget er at jeg klarer å manøvrere den venstre armen opp, og innunder rumpa til Rikke. Mens tungen vandrer rundt og rundt hennes følsomme klitoris, begynner jeg å beføle området rundt rumpehullet hennes. Med vitende og vilje senker jeg aktiviteten med tungen, beveger meg vekk fra det aller mest følsomme punktet hennes. "Nei..." hvisker hun. "Jeg var nesten der! Vær så snill." Jeg trekker det ut, stanser nesten all aktivitet. Rikke sukker tungt; et sukk som inneholder en blanding mellom utålmodighet, skuffelse og et desperat ønske om å komme over toppen. Så satser jeg alt på et kort. Uten forvarsel presser jeg pekefingeren inn i det trange rumpehullet hennes. Samtidig begynner jeg å slikke direkte på klitoris. Hun stivner fullstendig; en eller annen uartikulert lyd unnslipper henne, før hun begynner nærmest å riste. Jeg fortsetter ubønnhørlig med å slikke direkte på klitoris. Jeg vrir og bøyer så godt jeg kan på fingeren i rumpa. Hun begynner å stønne, og i løpet av få sekunder er stønnene gått over i små hyl. Hun kaster på hele kroppen, og klemmer lårene knallhardt sammen rundt hodet mitt. Jeg kjenner lukkemuskelen klemme rundt fingeren min i takt med 'kropps-spasmene' hennes. Og denne gangen vet jeg at jeg har fått det til å gå for ei jente. Saftene flommer over ansiktet mitt, og blander seg med en annen type kroppsvæske (som forøvrig kom fra nesten samme sted). Men siden jeg nå har fått vite at jentenes orgasme kan vare i lang tid, gir jeg meg ikke. Jeg bare fortsetter å slikke henne. Fortsetter å rotere, vri og bøye fingeren som er begravd inne i analen hennes. Hun kaster vilt på kroppen sin, og skrikene bare øker og øker i styrke. De voldsomme kastene fører naturligvis til at jeg får noen spark (som ikke er spesielt behagelige). Særlig skuldrene får hard medfart, siden hun tross alt sitter på dem. Men jeg forsøker så godt jeg kan å bite smerten i meg. Så begynner kastene å avta i styrke; enten det nå kommer av at hun begynner å bli utkjørt, eller om orgasmen snart ikke kan vare lenger (jeg veit ikke, jeg). Skrikene er gått over i hese stønn. Men jeg har enda noen trumfkort igjen. Varsomt, men bestemt biter jeg sammen om klitten hennes. Reaksjonen er voldsom. "Åhh.... herreguuuuud... ... ... jeg orker ikke mer." Hun spenner kroppen i en bue, og jeg kjenner at hun bare skjelver og rister. Jeg lar tungen gli over knoppen mellom tennene. Et skred av safter flommer ut av henne, og nedover haka mi. Hun ytrer ikke en lyd mer, og jeg har følelsen av at hun blir mer holdt oppe av jentene, enn ved egen hjelp. Kroppen skjelver og rister. Så segner hun om. Hun faller fullstendig sammen, og jentene begynner å prate i munnen på hverandre. De løfter henne av meg. Jeg er for sliten til å kunne hjelpe dem. Blir bare liggende og puste ut. Bekymret hører jeg jentene legge Rikke på sofaen. Jeg forsøker å reise meg opp, men er for utkjørt. Lise kommer bort til meg, og hjelper meg opp og bort til Rikke. Tonje sitter med en våt klut, og tørker den bevisstløse venninnen i ansiktet. Hun ser veldig bekymret ut, men jeg ser også ting i øynene hennes jeg aldri har lagt merke til før. De lyser av kjærlighet til Rikke. "Kom." Lise trekker meg med bort til en lenestol, og jeg setter meg takknemlig ned. Lise setter seg ved siden av meg; tett inntil meg, og lener hodet inntil brystet mitt. Jeg er for sliten til å tenke over hva alt dette betyr. Jeg innser at det betyr mer enn hva som er åpenbart ved første øyekast, men orker ikke tenke gjennom det nå. Istedet legger jeg det på minnet at jeg skal analysere det senere. For en ting er ganske sikkert; forholdet disse jentene imellom er temmelig spesielt. Og det er naturligvis viktig for meg å vite nøyaktig hvor og hvordan jeg passer inn i alt dette. Rikke våkner omsider. Omtåket og forvirret. "Svimte jeg av? Herregud, det var så fantastisk. Jeg trodde jeg skulle dø!" "Det så ikke ut som om du mistrivdes akkurat..." Tonje smiler til venninnen. Spredt humring. Jentene ser lettet ut, og jeg tenker fornøyd på hva jeg klarte å utrette seksuelt. For jeg har vel absolutt grunn til å være fornøyd? Jeg synes nå det. Lise stryker meg lett over brystet (som dessverre er ganske hårløst :-( men hvem bryr seg vel om det...) Det er stille en stund i rommet, før Lise sier; lavt, nesten uhørlig: "Jeg kan godt være sistemann, hvis jeg kan sette en betingelse." "Liv-Janne ser overrasket bort på søsteren sin. Betingelse?" Alle jentene ser spent på Lise nå. Jeg må innrømme at jeg ikke har noen aning om hva som kommer (rent bortsett fra at jeg nå har skjønt at jeg liksom er blitt degradert til en slags sexleke -- som jentene kan gjøre som de vil med). Lise kjæler med brystkassen min, hun virker faktisk temmelig nervøs. Svaret drøyer. "Vel?" "Jo... hvis han kunne sove hos meg... i natt? Bare oss to?" Hun skjelver på hånden, og jeg kjenner at jeg også begynner å bli nervøs. Nå først begynner jeg å ane rekkevidden av dette slave-opplegget. Det er heller ikke godt å vite hva jeg ønsker i denne sammenhengen. (Noe som ikke ser ut til å bety så mye for jentenes del!) Liv-Janne smiler til søsteren. "Jeg tror vi må snu på flisa, Lise." "Mmmhhmm." Rikke skyter plutselig inn med anerkjennende mumling. Noe som betyr at hun skjønner hvor Liv-Janne vil. Jeg har ikke den fjerneste anelse, og det bekymrer meg litt. Lise virker mer nervøs enn noensinne. Liv-Janne fortsetter: "Det er vi som skal sette betingelsene for at du skal få lov til å ha han hele natten." Hun tenker seg litt om før hun fortsetter: "Hvis du skal få tilbringe natten alene med Steinar, så må du ned på samme nivå som ham. Du må bli vår slave!" "Yess!" Rikke har våknet til, og gliser bredt og anerkjennende til Liv-Janne. "Way to go, Liv!" Liv-Janne bare gliser tilbake. Lises hender glir over brystkassen min. Vakre, myke og små hender. Nervøse hender. Hun svelger tungt. "Hva med et mellomnivå? Hvor jeg er... er... ... ... eh... under dere, men over han?" "Ja, det er vel rett og rimelig," skyter Anita inn. "La henne beholde litt verdighet." (En kommentar som sier endel om meg... eller hva?) De blir enige om at det var den perfekte løsningen. Vel, Lise virker ikke helt overbevist, men alle de andre jentene er strålende fornøyd, og jeg selv føler meg ganske godt til mote. Vi sitter slik en stund. Lise tett inntil meg, den hvileløse hånden hennes glir over brystet mitt. Rikke og Tonje sitter også tett sammen nå, men Liv-Janne og Anita sitter alene - i hver sin stol. Anita er den som bryter stillheten. "Hvis ikke jeg husker feil, så var det min tur nå. Hun smiler til meg. Du har jo til og med fått deg en hvilepause..." Så ser hun på Lise. "Jeg er faktisk litt misunnelig på deg... men er også glad for å slippe Rikkes ville påfunn!" "Slavegutt! Kom her." Jeg reiser meg og går så rolig og verdig jeg kan bort til henne. I løpet av noen få sekunder er jeg nede på knærne, med hodet mellom bena hennes. Hun sitter med rumpa helt på kanten av lenestolen, og idet jeg tar et par prøvende diskré sniff (for å venne meg til den sterke lukten av kjønnet hennes), lener hun seg tilbake med et sukk. "Vent." Og jeg venter tålmodig. "Slavejente. Du også." Lise setter seg ved siden av meg, tett inntil meg. Det er igrunn ganske deilig å kjenne den myke huden hennes inntil min, men jeg tør ikke gi uttrykk for det -- en eller annen form for avstraffelse ville garantert blitt resultatet. Jentene har våknet til liv igjen nå, og begynner å koordinere oss. "Dere skal beføle hverandre med en hånd, og dere skal begge slikke Lise. Samtidig." "Ja," utbryter Anita. "Jeg vil kjenne begge tungene deres. Nå!" Jeg legger en hånd over kjønnet til Lise, og lener meg fram mot Anitas kjønn. For at begge to skal komme til med tungene på Anitas kjønn, må vi vri overkroppen og presse oss sammen. Det er en litt ubehagelig stilling, men vanvittig opphissende. Kinn mot kinn, bryst mot bryst, en hånd på hverandres kjønn, og Anitas fuktige kuse rett foran ansiktet. Jeg kjenner at Lise trekker overhuden forsiktig tilbake, mens jeg lar en finger gli prøvende langs kusa hennes. Nesten samtidig går det en skjelving gjennom oss. Jeg innser at det ikke vil ta lang tid før det går for meg! Og jeg har ikke mer enn tenkt den tanken før Liv-Janne skyter inn: "Og hvis det går for en av dere før det går for Anita, så kan Rikke finne på en passende straff!" "Slikk meg nå!" Anita høres veldig kåt ut, rekker jeg å tenke før vi lener oss fram, og begynner å slikke den varme kusa hennes. Jeg lar tunga gli over kusa hennes, og kjenner Lises tunge mot min egen. Vi puster inn i munnen på hverandre. Alt er så mykt. Varmt. Og vått. Kjevemusklene mine begynner etter hvert å merke kjøret. Tungen og forresten. Men melkesyren som dannes i muskulaturen ligger allikevel langt bak i bevisstheten. Lises hånd runker pikken min i rolige, men vanvittig herlige drag. Tungene våre krangler om elskovstappen til Anita, som på sin side blir mer og mer urolig. Alt samles i pikken nå. Jeg klarer ikke konsentrere meg om verken slikkingen av Anita, eller befølingen av Lise. Det blir rett å slett for godt, og jeg kommer for andre gang idag. "Vel, vel." Du må nok begynne å tenke ut en passende straff Rikke, for det har allerede gått for ham. Liv-Janne høres tilfreds ut. Det går visst som hun har planlagt. Jeg lurer litt på hva Rikke skal finne på av straff, da Anita skriker til. Lise har intensivert slikkingen og det bærer tydeligvis frukter nå. Orgasmetåken forsvinner for meg og, så jeg hopper på bølgen til Anita, og begynner å slikke kusen hennes som besatt. Tungene våre raser over de hovne kjønnsleppene. Anita trekker seg plutselig vekk. "Jeg orker ikke mer. Gud det der var godt. Virkelig godt." Lise tar plutselig rundt meg, og trekker meg inn til seg. Tungen hennes glir inn i min åpne munn, og jeg kjenner de varme brystene hennes mot brystkassen min. Kysset hennes føles med ett adskillig varmere og bedre enn noe annet. Jeg har slikket de andre jentene (hvertfall tre av dem) til orgasme, men Lises kyss gir en helt annen følelse av nærhet. Jeg tror kanskje jeg er forelsket i Lise. Følelsene som svirrer rundt oppe i hodet akkurat nå er ganske forvirrende. Lise og jeg holdert tett om hverandre og lar tungene utforske hverandres munn. Det hele er spennende og godt. Utrolig godt. -- Copyright 1992 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.