Note: This story was dynamically reformatted for online reading convenience. Offer av brutus "Kanskje han nå skjønner hvor høyt jeg elsker ham." Naoki var usikker på hvordan hun skulle legge det fram. Hun visste at hun i utgangspunktet gapte over for mye, men så ikke for seg noen annen løsning. Så ingen annen utvei for å redde Robert, selv om det var langt fra sikkert at hun fikk gjennomslag for ideen sin. Det var blitt stille. Alle så på henne som om hun var et eller annet slags romvesen. Noe uforståelig. Naoki lurte på hvordan hun skulle gå fram videre. Visste at tiden var i ferd med å renne ut. De ventet på fortsettelsen, utdypingen. Hun begynte å bli desperat. Det stod helt stille i hodet hennes. Robert ble redningen. Det så ut til at det gikk opp for ham hva hun hadde foreslått. Han nikket plutselig ivrig. "Hun har rett." sa han. "Det må da være bedre å ta henne i pant. Ja, bare til jeg er kommet meg ovenpå igjen altså. Det er jo bare snakk om noen dager, så er jeg ovenpå igjen." "Hva faen skal jeg med en guling? Hæh? En jævla guling." Eddy så seg rundt. Ingen torde si ham i mot. Tankene raste oppi hodet til Naoki. Hun visste at hun var den som kunne avgjøre det. Ingen andre. Robert var aldri noe særlig flink til å snakke for seg. "Du kan gjøre hva du vil med meg." begynte hun. "Og jeg vil gjøre alt du ber om, når som helst." Naoki tok av seg jakken. Under hadde hun en tynn, hvit bluse som hun visste var nesten gjennomsiktig. Hun hadde alltid tatt seg godt ut i den, særlig når hun ikke hadde noe under. Hun så at Eddy hadde begynt å fatte interesse, men han manglet enda litt på å bli overbevist, hvilket han bekreftet like etter. "Jeg trenger for faen ingen hore." "Jeg snakker om noe helt annet. Jeg snakker om å være klar når som helst, hvor som helst, til hva som helst og med hvem som helst." Naoki svelget, visste at hun tilbød mer enn hun ville klare å takle, men det fantes ingen annen utvei. Ikke for Robert. "Og det skal ikke koste deg mer enn renteutgiftene på pengene som mangler. For rentene har du meg til Robert har betalt resten." Eddy nikket nå. Gliste. "Vel, vel. Hvis det er sånn du vil ha det." Han henvendte seg til Robert. "Du må være den feigeste jeg har vært borti noen gang. Fy faen, la dama di ta støyten for pengene du har lånt, og som du har fått gjentatte muligheter til å betale tilbake." Robert bare svelget tungt. Han så kjærlig på Naoki, "Hun er enestående."sa han, og den uttalelsen alene gjorde Naoki stolt. Fast bestemt på å gjennomføre dette, uansett hvilke følger det måtte få. "Du får bli med oss du da, men husk at den dagen jeg ikke er fornøyd med innsatsen din...", Eddy gliste til Naoki nå, "... er det dine knehaser som ryker, ikke Roberts." Han gikk tett opp til Naoki, som ikke tvilte et øyeblikk på at han mente det han sa. Men det var ikke noe som kunne få henne fra dette nå. Hun hadde en mulighet til å redde Robert, den måtte hun ta. "Du kommer ikke til å bli misfornøyd." sa hun enkelt. Slaget kom fullstendig overraskende. En knyttneve som traff henne underfra, på kjaken. Tennene klappet sammen, hodet slo hardt bakover. Sekundet etter lå hun på gulvet. "Nå kanskje du skjønner bedre hva du går til. Tenk deg en hverdag hvor dette er helt vanlig. Hvor du blir glad hvis det eneste som skjer deg er noen skarve slag ala dette." Eddy så på henne. "Du får en siste sjanse til å ombestemme deg." Naoki reiste seg. Hele kroppen skalv nå. Smerten jog gjennom kjeven. Hun var blitt slått før, men aldri med slik kraft. Hun ville ikke kunne overleve mange dagene med Eddy, det var klart. Ikke hvis dette var hverdagskost. "Jeg har bestemt meg." sa hun og ergret seg over tårene som strømmet nedover ansiktet hennes. "Og jeg står ved det." "Okay," sa Eddy enkelt. "Ta henne ut i bilen." sa han til kompanjongene, "Robert og jeg må veksle noen ord først." Da Naoki og de andre var ute gikk han tett opptil Robert. "Jeg bryr meg ikke om hva du må gjøre for å få tak i resten av pengene, men hvis dama di betyr noe som helst for deg bør du være rask. Hun er kanskje den tøffeste jenta jeg har sett på mange år, men det vil ikke hjelpe henne lenge. Hun holder kanskje en uke, maks to. Var jeg deg ville jeg satse på å ha pengene allerede i morgen." Robert svarte ikke. Det ville bli ekstremt vanskelig å skaffe resten av pengene, han hadde faktisk ingen anelse om hvordan han skulle få tak i dem. Heldigvis hadde Naoki stilt opp i dag, slik at han iallfall fikk noe mer tid. Selv om hver dag ville være et mareritt for jenta han elsket over alt, var han takknemlig for hva hun gjorde. Hun reddet skinnet hans, slik han hadde reddet henne for så mange år tilbake. Av mangel på svar, fullførte Eddy samtalen. "Den første uken skal vi ikke være så røffe med henne. Ikke noe permanent. Men tar det lenger tid...", han lot uttalelsen henge, snudde på hælen og gikk. Da han kom ut i bilen, begynte marerittet for Naoki. Hun satt i baksetet sammen med en av kompanjongene til Eddy, og han satt seg foran, i passasjersetet hvor han alltid satt. Før de begynte å kjøre ba han henne gå ut av bilen. Naoki gjorde som han sa, uforstående gikk hun ut av bilen. "Gå ut i gaten, og kle av deg." Hun svelget tungt, men nølte ikke med å gjøre som han sa. Gikk ut av innkjørselen til leiligheten hun var blitt så glad i, og ut i gaten. Bilen kjørte etter. Parkerte på fortauet. Vinduet til Eddy åpnet seg, og Eddy kommanderte henne ut i gaten. Midt i gaten. Hun plasserte seg på midten, og begynte å ta av seg klærne. I vinduet på leiligheten deres kunne hun skimte silhuetten av Robert. Hun begynte å gråte igjen, tanken på at Robert så henne her, midt i gaten, gjorde henne så flau at hun ikke klarte holde tilbake tårene. "Bare kast klærne ned på gaten. Du trenger ikke dem noe mer." Igjen gjorde hun som han sa. Til slutt stod hun der naken. Hun var klar over at flere hadde sett henne nå, og den lille kroppen ristet av gråt. En bil kom i mot henne, sakket av da den nærmet seg henne. Et vantro par så på henne fra bilen. Hun så trassig tilbake på dem, så de kjørte bare forbi. "Bra." sa Eddy. "Meget bra. Nå kan du komme inn i bilen igjen, men ikke i baksetet. I framsetet her hos meg." Naoki begynte å plukke opp klærne, men fikk beskjed om å la dem ligge. Så hun gikk bort til bilen uten en tråd. Eddy ba henne sette seg på knærne på gulvet foran ham, vendt mot han. Igjen gjorde hun som hun fikk beskjed om. Eddy lukket døren, og bilen begynte å kjøre. "Sug meg." Med skjelvende fingre kneppet Naoki opp buksen hans. Hun visste at dette bare var begynnelsen, men forsøkte å ikke tenke på hvor lenge hun måtte gjøre dette. Ved å ta en oppgave om gangen, visste hun at hun ville klare å komme gjennom hva det skulle være. Hvis hun tenkte for mye på uvissheten om hvor lenge hun hadde igjen, uvissheten om hva som kom til å skje, ville hun bli gal i løpet av kort tid. Hun konsentrerte seg om den slappe penisen til Eddy. Befølte den varsomt. Visste at hun var flink til nettopp dette, og forsøkte derfor å gjøre det slik hun visste at menn likte. Konsentrere seg om hva hun skulle gjøre, hvem hun gjorde det med. Hun tok ham munnen, fikk hele stasen inn i munnen på en gang. Lot munnen omslutte ham, mens tungen begynte å arbeide. Hun dreide tungen rundt skaftet, kjente at han stivnet raskt. Som en følge av det måtte hun slippe ut deler av ham, det ble rett å slett for mye å ha munnen på en gang. Da han var skikkelig stiv, konsentrerte hun seg om hodet. Hun var klar over hvor de mest følsomme områdene var, og passet på å streife borti dem, sånn tilfeldig innimellom. Tabben de fleste gjør, er å beføle direkte de mest følsomme områdene, hvilket gjør opplevelsen god, men kort. Ved å unngå dem i størst mulig grad visste hun at opplevelsen ville bli bedre; det ville bli en mye lenger oppbygging, og han ville holde ut mye lenger, noe de fleste menn satt stor pris på. Egoet til denne Eddy var såpass stort at han sannsynligvis ville sette meget stor pris på nettopp det. Konsentrasjonen til Naoki var i høyspenn. Hun visste hvor mye som avhang av denne første prestasjonen. Hvis Eddy ikke bare likte, men elsket behandlingen han nå fikk, hvis det var den beste opplevelsen han kunne huske å ha fått, ville de nærmeste dagene bli lettere. Det var hun fullstendig overbevist om. Så hun var dermed fast bestemt på gi ham sitt beste. Hun lot tungen gli fram og tilbake på oversiden av penishodet, den siden var etter hennes erfaring minst følsom. Han stønnet nå, og tok tak om hodet hennes. Hun visste at hun hadde ham i sin hånd nå. Da tungen hennes tok en runddans om penishodet, streifet forbi undersiden av det, begynte han virkelig å jamre seg. "Åh, Gud. Ikke stopp. Bare fortsett sånn." Stillingen til Naoki var ikke den beste, og nå begynte hun virkelig å kjenne det. Kroppen begynte allerede å verke, i tillegg til den ømme kjeven hennes. Hun var delt av ønsket om å holde ham på grensen så lenge som mulig, og av ønsket om å bli ferdig, få strekke ut kroppen. Det var selvfølgelig alt for mye som stod på spill til at hun kunne bry seg om sin egen verkende kropp, sin vonde sittestilling på gulvet i forsetet av bil. Hodet hennes begynte å bevege seg fram og tilbake nesten av seg selv. Hun hadde gjort dette mange ganger, og visste intuitivt når det var best å gå over til denne fasen. Fremdeles holdt hun tungen på oversiden av penis, slik at den følsomme undersiden unngikk stimulans i størst mulig grad. Eddy mumlet nå en rekke uforståelige ord. Stønnet høylydt. Det kunne ikke være tvil om at han hadde det usedvanlig godt. Kjeven verket voldsomt. Hun begynte også å bli sliten, men hun skjønte at det ikke var lenge igjen. Det var nå hun måtte holde konsentrasjonen høyest. Være klar når det var i ferd med å gå for ham. De fleste har hørt om "Deep throat". Få tror likevel at det er mulig, og enda færre har faktisk opplevd det. Naoki var overbevist om at Eddy ikke ante hvilken opplevelse det var, men hun var fast bestemt på at han skulle få kjenne det selv. Hun hadde klart det før, og selv om han forrige ikke hadde hatt like stor penis som Eddy, så var hun overbevist om at hun skulle klare ham. Hun hadde mislyktes fullstendig første gang hun forsøkte det, men da var hun blitt tvunget til det av en mann med litt av et monster nedentil. Hun var ganske sikker på å klare det nå, men det som virkelig krevde konsentrasjon, var timingen. Nå! Hun bare visste at det var nå hun måtte gjøre det. Tungen hennes gled rundt penishodet, hun slikket ham på undersiden nå. Han festet grepet om håret hennes, og stønnet høyt. Naoki løftet seg litt opp, for å komme over ham, for å få en best mulig vinkel. Så senket hun seg ned over ham. Han gled lenger og lenger inn i munnen hennes. Penishodet støtte mot ganen, men hun ignorerte alle faresignaler og brekningstendenser som dukket opp, fortsatte å trykke seg ned over ham. Den lille munnen hennes var videt ut så langt som overhodet mulig. Det verket febrilsk i kjeven, og hun var på nippet til brekke seg hele tiden, men hun hadde klart det. Nesa og munnen var begravet i den tette kjønnshårveksten. Med halsmusklene, kjeven og tunga pulserte hun nå om kjønnet hans. Hun visste det ikke ville ta lang tid, men hun hadde heller ikke så lang tid på seg. Visste at hun ikke ville klare å ham så langt ned i halsen i mer enn femten-tyve sekunder. En av ulempene var jo at hun ikke fikk puste, hvilket gjorde det hele temmelig problematisk. Eddy stønnet da det gikk for ham. Naoki svelget på harde livet, hvilket igjen bare stimulerte ham ytterligere. Penisen pulserte inne i munnen hennes. Hun kjente hvordan sæden ble pumpet inn i henne, og passet på å svelge hver gang det kom en ny ladning. Han var ikke mer enn akkurat ferdig da hun måtte trekke seg tilbake for å få luft. Heldigvis holdt han ikke igjen hodet hennes, slik hun hadde opplevd en gang før. Gispende trakk hun seg vekk. Kroppen verket, kjeven verket, men hun hadde likevel følelsen av triumf. Visste at hun hadde gjort sitt beste, og at Eddy hadde fått en opplevelse han sent ville glemme. Resten av bilturen foregikk i stillhet. Den var overraskende lang, men Naoki hadde jo ingen anelse om hvor de skulle. Etter en stund begynte hun forsiktig å slikke ham ren. Begynte med testiklene, og så oppover skaftet. Hun visste hvor øm selve penishodet var like etter orgasmen, så hun var ekstremt varsom da hun kom så langt. Hun tørket penisen med sitt eget ansikt, og kjente hvordan han begynte å bli hard igjen. Spørrende kikket hun opp på ham, men ble litt lettet da han bare ristet på hodet. Varsomt tok hun på ham boxer-shortsen , og kneppet igjen buksa. Den siste delen av turen nærmest lå hun med hodet lent mot låret hans, og med armene om livet hans. Eddy satt og strøk henne fraværende over håret, og hun visste at hun hadde vunnet ham. Han visste det kanskje ikke selv enda, men hun kjente igjen alle tegnene. Blikket han sendte henne da hun så ham i øynene. Måten hånden strøk henne over hodet. Den tankefulle stillheten mot hans tidligere bryske opptreden. Da bilturen tok slutt, vendte han mer eller mindre tilbake til sitt gamle jeg. Kommanderte henne ut av bilen. Naoki gikk villig ut, takknemlig for endelig å skifte stilling, men da hun kom ut ble hun påny bevisst sin nakenhet. Hun ante ikke hvor de var, det virket som et usedvanlig merkelig sted. En slags fabrikk plassert midt i ødemarken. Det var ganske mange mennesker ute på parkeringsplassen, antagelig var klokken såpass at mange sluttet på denne tiden. De fleste stirret åpenlyst på henne, men ingen sa noe. Noen nikket høflig til Eddy. "Siden du var så flink i bilen, skal du få belønning." sa Eddy lavt til henne. "Denne biten er i grunn mest for show, det er mange som lurer på hvem du er nå, og hva du gjør her. Så vi må forklare dem det." Han hadde tryllet fram et tau, og laget nå en løkke på tauet. "Gå ned på kne." sa han uten å se på henne. Naoki satt seg ned på knærne. Asfalten var varm etter en dag i sol. I det hele tatt var det flaks at dagen var såpass varm, hun frøs ikke det hele tatt, til tross for at hun hadde vært uten klær i ganske lang tid nå. Løkken ble strammet om halsen hennes, og hun begynte å gråte igjen. På mange måter var dette mye mer nedverdigende enn å det var å suge Eddy i bilen. De gikk mot hovedinngangen til bygget, og hun fikk beskjed om å følge etter på alle fire. Uvant som hun var med å krabbe slik ble hun raskt hengende etter, hvorpå Eddy bare trakk henne hardt mot seg. Hun gispet og forsøkte å øke tempoet. Knærne ble skrapet opp av asfalten, men hun enset ikke smerten. Konsentrerte seg om å holde følge med de tre foran. Da Eddy trakk henne mot seg for andre gang, ble løkken strammet såpass at hun fikk problemer med å puste. Hun torde ikke forsøke å løsne på løkken, men hun skjønte at den tredje gangen ville stenge luftveiene hennes helt. Febrilsk krabbet hun alt hun orket. Det var såvidt det holdt. Hun klarte seg helt fram til inngangen, og da de var inne sakket de tempoet såpass at hun ikke hadde problemer med å holde følge. De kom til en heis, og endte opp i øverste etasje. Etter å ha krabbet for harde livet gjennom en lang gang, endte de opp på et stort og fancy konter. En enorm, skallet mann nikket til dem mens han snakket i telefonen. Det gikk plutselig opp for Naoki at Eddy ikke var noen sjef. En sjef går ikke på husbesøk slik Eddy gjorde. Han var tydeligvis sjef over de to andre kompanjongene, men denne fete mannen i dette flotte kontoret var Eddys sjef. Det var logisk. Det var sånn det måtte være. Den skallete mannen la på røret og så på Eddy med et flir. "Og hva er så dette, kjære Eddy? En gave?" Munnen hans var utrolig liten sett i forhold til resten av ansiktet, noe som ga ham et feminint trekk. Stemmen derimot var omtrent så maskulin som overhodet mulig. Dyp, buldrende bass. Eddy svarte med et skuldertrekk. "Du hadde rett angående Robert Olstad. Vi fikk omtrent halvparten, men før vi rakk å operere knærne hans tilbydde denne lille saken her seg selv som pant. Hun sa seg villig til å gjøre hva som helst, bare vi ikke ga hennes kjære Robert den kneoperasjonen." Eddy lo litt usikkert, før han fortsatte. "Opptrinnet var faktisk så fornøyelig at vi gikk med på å gi ham en uke til." "Og hvis han ikke har pengene om en uke?" buldret den fete mannen. Naoki grøsset. Her var en mann uten følelser. Hun merket det med en gang, og visste at denne mannen ville bestemme over hennes skjebne den nærmeste tiden. "Hvis han bruker mer enn en uke, kunne jeg ikke love at hun ikke hadde fått permanente skader." Den lille munnen i det store ansiktet trakk seg sammen i noe som skulle ligne et flir. "Bra, Eddy." sa han. "Det er derfor jeg liker deg så godt. Du er ikke redd for å improvisere. Ga du ham noen siste frist ut over dette?" Eddy nikket, tydelig lettet. "Jeg sa at hun neppe ville klare mer enn to uker." "Nydelig." Naoki syntes opptrinnet var et av de mest motbydelige hun hadde vært vitne til noen gang. Den fete mannen var tydeligvis kjempefornøyd. "Kanskje får vi litt mer ut av ham enn jeg trodde. Om en uke kontakter han oss og er fra seg av bekymring for sin lille kjære japse. Før det får han seg nok ikke til å gjøre noe overilt, men etter den første uken Eddy. Hvis han virkelig har noen følelser for denne jenta, så kommer han til å finne på noe så desperat at han kanskje til og med lykkes." Han tenkte seg mer om, og likte seg tydeligvis bedre og bedre. "Om en uke dobler du det som er igjen, og begynner å ... ja, som du sa selv, gir ham og hans gule dukke her noen permanente påminnelser om hvilket feilgrep han har gjort." Eddy nikket. "Jeg går ut fra at ... ja, at vi skal ta oss av henne disse ukene." Den motbydelige fettklumpen på andre siden av skrivebordet bare gliste. "Du vet jo at jeg har andre preferanser. Slike gulinger har jeg aldri hatt sansen for, uansett kjønn og alder. Kos deg, og når du ikke gidder mer, er det nok av andre interesserte her i huset." Med det snudde Eddy og de to andre seg rundt og begynte å gå ut. Naoki fulgte lettet etter. Da slapp hun iallfall å ha noe mer kontakt med ham. Han var kanskje det mest motbydelige menneske hun hadde vært borti. Hun visste hun hadde taket på Eddy, men denne mannen var hun sikker på at aldri ville falle for henne på samme måten. Eddy skulle lukke døren, men ble stanset like før han fikk smekket den igjen. "Vent litt." buldret det fra innsiden. "Send inn gulingen igjen, så skal jeg sende henne ned til deg når jeg er ferdig med henne." Eddy sa ingenting, men Naoki så hvor skuffet han var. Hun visste hvorfor. Hun skjønte at han ønsket seg henne for seg selv nå. At han var redd for å miste henne til sin sjef, dersom han skulle få sansen for henne. Han tok av henne løkken, løftet henne opp på bena og sendte henne inn igjen. Døren lukket seg bak henne, og hun ble stående nesten helt inntil den, med bena tett sammen og øynene i gulvet. "Kom hit." buldret mannen bak skrivebordet. Hun gikk sakte mot ham. Våget et blikk, men senket øynene så snart hun så hvordan han stirret på henne. "Du ser jo nesten ut som en gutt." sa han. "Liten, tynn. Med en deilig gutterumpe. Krabb opp på bordet, med rumpa mot meg." Hun gjorde som han sa. Livredd for hva som nå ville skje. Skjelvende kom hun seg opp på skrivebordet, og løftet rumpa mot ham. En klam hånd la seg om låret, og en annen begynte å beføle rumpa hennes. "En fin rumpe." hvisket han. "Fin rumpe." Han begynte å fingre med det bakre hullet hennes. "Er du jomfru?" spurte han. "Nei." svarte hun. Tårene rant nedover ansiktet nå. "I rumpa altså. Har noen knulla deg i rumpa før." Hun hikstet av gråt nå. Den ene fingeren hans trykte seg inn i rumpa. Vred seg rundt der inne. "Du er ikke jomfru." sa han skuffet. "Ikke en gang i rumpa." "Nei." sa hun igjen. "Jeg er ikke det." "Faen." sa han. "Jeg knuller bare jomfruer." Han trakk til seg hånden. Like etter slo han opp i skrittet hennes. Med begge hendene knyttet slo han henne opp i skrittet slik at den lille kroppen hennes ble slengt av skrivebordet. Hun skrek ut, tok en halv saltomortale og landet hardt på ryggen. Så hardt at all luften gikk ut av henne. Uten å klare puste hørte hun ham banne over udugelige "slappe rumper". Sikker på at noe måtte være brukket, torde hun ikke røre på seg. "Kom deg opp!" brølte han plutselig. "Ut!" Forskrekket reiste hun seg opp, overrasket over å kunne bevege seg likevel. Pusten var tilbake. Hun karet seg bort til døren, men før hun fikk åpnet den stoppet han henne igjen. "Unnskyld." sa han, og det var vel ikke noe han kunne ha sagt som hadde overrasket henne mer enn nettopp det. Han pustet dypt inn, før han la til: "Jeg mistet besinnelsen et øyeblikk der, og det beklager jeg." Naoki nikket og gjorde sitte beste for å presse frem et smil. "Jeg aksepterer og er takknemlig for unnskyldningen. Men ingen unnskyldning er nødvendig." sa hun, og hvert ord kostet henne uendelig mye. "Jeg er deres til å befale, og gjøre som dere vil med inntil vi har betalt vår gjeld. Det var en del av overensstemmelsen." Hun så ned i gulvet. Tårene strømmet nedover ansiktet. "Se på meg." hvisket den store mannen. Naoki så ham inn i øynene. Hun gråt så hardt nå at hele kroppen ristet. Uttrykket i øynene hans var preget av stor forundring. Han ristet plutselig på hodet. "Okey, gå. Ned en etasje, innerst i gangen." Naoki kom seg ut og lukket døra, men orket ikke gå med en gang. Hun lente seg mot veggen og sank sammen. Smerten var ufattelig. Noe måtte ha skjedd med ryggen da hun landet, og underlivet verket etter det brutale slaget. Bekymret inspiserte hun underlivet, og konstatert at hun allerede hadde fått en stor rødlig hevelse på venstre side av kjønnet, helt inne ved låret. Hun forsøkte å ta på den. Smerten jog gjennom henne umiddelbart. "Herregud", tenkte hun, "hva har jeg gitt meg ut på." Hun klarte å komme seg opp, og gikk sakte mot heisen. Det gjorde vondt å bevege seg. Det eneste som kunne få henne gjennom disse dagene, innså hun, var å gjøre slik hun gjorde i bilen; ta en oppgave av gangen. Ikke tenke på hvor lang tid som måtte være igjen, kun konsentrere seg om den oppgaven hun hadde i øyeblikket. Det hun for all del måtte unngå, var å tenke på følgene. Da Naoki dukket opp på kontoret til Eddy, så de alle umiddelbart hvordan hun strevde med å holde seg oppreist. Eddy så på henne med tydelig avsky i blikket. Naoki innså at han trodde sjefen hadde tatt for seg av godene, men hun så ingen mulighet til å forklare ham at ingenting var skjedd. At alt som egentlig skjedde var at han ga henne et brutalt slag mot underlivet. Hun forbannet sin egen uflaks. Hvis hun ikke fikk fortalt Eddy dette, ville hun miste taket på ham. "Nå." sa Eddy, "Hvordan likte du sjefen?" Tankene raste i hodet til Naoki. Her fikk hun muligheten til å uttale seg, det gjaldt bare å finne en formulering som fortalte dem at ingenting var skjedd, mens hun samtidig ikke uttalte seg negativt om den motbydelige mannen. Hun så ned i gulvet og svarte litt sjenert, "Jeg falt visst ikke i smak, så han sendte meg tilbake før noe skjedde." Ansiktsuttrykket til Eddy fortalte at han likte det han hørte. "Du falt ikke i smak?" Naoki ristet stille på hodet. "Da jeg ikke var jomfru, mente han at opplevelsen ikke ville være tilfredsstillende." Eddy nikket. Så henvendte han seg til en stor blond mann, som Naoki ikke hadde sett før. "Du kan begynne, men ikke rør kusa. Jeg gir faen i hva du gjør med henne ellers, men kusa er mi. Forstått." Den blonde mannen bekreftet at han forstod, og kikket ivrig på Naoki. Hun grøsset, og innså at hun hadde tatt feil angående Eddy. Hun hadde hatt et håp om at han ville ha henne for seg selv, men det var helt åpenbart galt. Det eneste han ville ha for seg selv, var kusa hennes. De førte henne inn i et naborom, og snart var hun alene med den store blonde mannen. Han lot til å ha det travelt med å komme i gang. Rev av seg buksa, og kommanderte henne til å bøye seg fram. Naoki gjorde som han sa, bøyde seg fram, lot rumpa stå høyt i været. Hun skjønte hva som kom til å skje. Kusa var tabu, så han kom til å ta henne i rumpa. To kraftige hender tok om hoftene hennes, og løftet henne opp. Han klemte henne unødvendig hardt, men det var ikke noe hun kunne gjøre med det. Så kjente hun at han begynte å trenge inn i henne. Hun var jo selvfølgelig helt tørr, men det lot ikke han til å bry seg noe om. Ubønnhørlig trengte han seg inn. Naoki trodde hun skulle sprekke der nede. Det sprengte og sprengte. Hun hadde riktignok hatt analsex før, men da hadde de gått varsomt frem. Begynt med en finger og en god porsjon glidekrem, for så å øke gradvis. Det hadde i grunn vært ganske godt, men dette her var bare vondt. Han begynte å trekke seg tilbake igjen, fort og hardt. Så startet han de rytmiske bevegelsene. Naoki forsøkte å ikke miste hodet, og gjøre det hun egentlig hadde mest lyst av alt; skrike ut i smerte. Hendene hans holdt om hoftene i et jerngrep. Penisen hans kjentes helt enorm ut inne i rumpa hennes. Bare det å holde bevisstheten krevde all konsentrasjon. Etter hvert avtok smerten en del. Naturlig smøring gjorde at han gled lettere inni henne, samtidig som smerten av utvidelsen forsvant helt. Plutselig og uten forvarsel stanset han. Trakk seg ut. Hun visste at det ikke var gått for ham, så hun skjønte ikke helt hva som foregikk. Han løsnet jerngrepet om hoftene hennes og ba henne snu seg rundt. Naoki snudde seg, og fikk beskjed om å gjøre ham ren. Penisen hans var i ansiktshøyden hennes. Det tok litt tid før hun skjønte hvorfor den var dekket av brunt, men koblingen var egentlig ikke så vanskelig. Hun visste jo utmerket godt hvor den hadde vært. Hun var redd for å kaste opp da hun omsluttet penishodet med munnen sin. Forsøkte å la vær å tenke på hva hun fikk i seg. Det var raskt gjort å slikke ham ren, men han likte det tydeligvis så godt at hun fikk lov å fortsette med å suge ham. Da det skulle gå for ham trakk han seg ut og lot ladningen treffe henne i ansiktet. Den varme sæden traff henne på kinnet, pannen, munnen, halsen og håret. Utrolige mengder sæd kom ut av denne mannen. Han gikk med en gang. Lot Naoki sitte igjen på gulvet. Hun var usikker på hva hun skulle gjøre med sæden som nå tørket i ansiktet hennes, men fant ut at det beste var å bare la den være. Det var ikke noe i rommet hun kunne bruke til å tørke det vekk med. Rommet var i det hele tatt nesten helt nakent. Hvite vegger, et stort vindu uten gardiner, et par pinnestoler og et bord utgjorde interiøret. Etter bare et par minutter dukket nestemann opp. Han hadde allerede penisen ute, gjennom smekken på buksa. "Ikke kom borti meg med det klisset der." sa han pekte mot ansiktet hennes. Naoki nikket, og snudde seg rundt igjen. Løftet rumpa opp mot ham. Det gikk lettere denne gangen. Smerten var erstattet med en nummen følelse som riktignok var like skremmende, men som gjorde selve gjennomføringen mye lettere. Hun konsentrerte seg om å komme gjennom dette samleiet, lot vær å tenke på hva som ville skje etterpå, bare på komme seg gjennom det som var. Så fikk heller det måtte komme, bare komme. ---ooOoo--- Det var kaldt i rommet. Temperaturen var tydeligvis senket på natten, lokalene var forlatte, og alt var stille. Naoki frøs. Hun hadde fått et tynt lite pledd for å ha over seg, men det var på langt nær nok til å holde en behagelig temperatur. Det hjalp heller ikke at hun omtrent ikke hadde spist siden hun kom hit. Den maten de slengte inn til henne var motbydelig. Ikke hadde hun matlyst heller. Hun var ikke helt sikker på hvor mange dager hun hadde vært her. Forsøkte ikke å tenke på det, men det lå likevel i bakhodet. Det måtte ha gått mer enn en uke nå, og Robert hadde enda ikke dukket opp for å få henne ut av denne knipen. Kroppen hennes var et mareritt. Alt gjorde vondt. Blåmerker, hevelser, skrubbsår overalt. Hun blødde hele tiden av sår i rumpa og kusa. Hun hadde ikke sett ansiktet sitt siden hun kom hit, hadde ikke sett noe speil, men visste likevel at hun ikke var noe vakkert syn. Hver dag ble hun skamslått, og ansiktet fikk gjennomgå hardest. Det ene øyet var så hovent at det var gjenklistret, hun kunne ikke se gjennom det, og det verket som besatt. En av fortennene var brukket. Leppene var sprukket. Hun hadde ikke fått dusjet eller vasket seg, og de aller fleste lot satsen gå ut over kroppen hennes. Naoki var fullstendig klar over at hun ikke så særlig delikat ut, men det brydde henne ikke lenger. En tanke skar gjennom hodet hennes denne natten. En tanke som var mer skremmende enn noe annet. Hun hørte stemmen til Eddy som gjentok den samme frasen om og om igjen; hvis han bruker mer enn en uke, kunne jeg ikke love at hun ikke hadde fått permanente skader. Samme hvor mye hun forsøkte, fikk hun ikke den frasen ut av hodet. Permanente skader. Hun grøsset, og kroppen jamret til svar. Kontoret hun lå i ble sakte lysere. Naoki lå sammenkrøpet under pleddet uten å få sove. Betraktet detaljene i rommet som ble stadig tydeligere. Rommet bar tydelig preg av hendelsene disse dagene. To av bena på den ene pinnestolen var brukket. Blod og sædflekker overalt. Naoki orket ikke se. Lukket øynene. De første dagene hadde Eddy beholdt sitt monopol på kusa hennes, hvilket medførte at hun stort sett ble tatt bakfra, i rumpa. De få gangene Eddy ville ha sitt, var det nesten som en velsignelse sammenlignet med smerten ellers. Men for to eller tre dager siden hadde han tydeligvis opphevet monopolet, og siden hadde hun ikke sett ham. Hun var i grunn ikke så veldig overrasket, den siste gangen han var innom hadde han omtrent ikke orket å se på henne. Det var da det gikk for henne hvor motbydelig hun måtte se ut. Hun skvatt da døren ble rykket opp. Tre menn kom inn og så ned på henne. Hun forsøkte å komme seg opp, men et spark i magen stanset henne. Hun lå på gulvet og vred seg i smerte. "Fy faen å jævlig hu ser ut." sa den ene av dem. Naoki reagerte ikke på kommentaren, hørte den omtrent ikke. "Og verre skal det bli." Han som svarte hadde en desarmerende myk stemme. Han satt seg ned på huk, og snakket inn i øret til Naoki. "Nå er det slutt på leken, Japan. Fra i dag av har vi fått ansvaret for deg, og det er ikke noen god nyhet for deg. Du kommer til å drømme om å få det så fint som du har hatt det til nå." Han reiste seg opp igjen. "Jeg tror ikke hu skjønte hva jeg sa. Men det betyr jo ikke noe. Det vil snart gå opp for henne likevel. La oss begynne." De rev av henne pleddet. En av dem tok hendene hennes, mens en annen tok bena. Hun ble lagt ned på rygg i en x form. Skjelvende stirret hun på tredjemann som rotet nedi en bag. Han fant fram en sigar. "Vi begynner med de obligatoriske brennmerkene." De neste timene ble de verste i Naokis liv. Livet hennes allerede var kanskje allerede ødelagt av de massive samleiene og den kontinuerlige mishandlingen, men det var disse tre mennene som virkelig ga henne plager i framtiden. Robert hentet henne samme dag. Bare et par timer etter at de tre mennene hadde sagt seg fornøyd. Han trodde knapt sine egne øyne da han fikk se henne. Trodde han hadde fryktet det verste, men innså at de faktiske forhold var mye verre. Mye verre. -- Copyright 1997 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.