Note: This story was dynamically reformatted for online reading convenience. Flekk av brutus Jeg trodde først at øynene spilte meg et puss. Det måtte da være et spill av skygger og dårlig lys, ikke noe annet enn det. Likevel var det som om den mørke flekken ikke ville forsvinne, uansett hvordan lyset falt. Jeg flyttet blikket oppover, opp til ansiktet til jenta som satt ved siden av meg. Hun satt med lukkede øyne, slik hun hadde sittet under hele turen. Hodet lå litt på skakke og pusten gikk tungt. Hun sov. Fremdeles var jeg ikke overbevist, det var jo tross alt ganske mørkt i kupeen, de hadde dimmet lyset for natten, så det eneste lyset tilgjengelig var ganske svakt. Utenfor var det riktignok helt stjerneklart, men det var likevel ikke særlig mye lys som trengte inn i kupeen vår. Jeg la meg litt over på siden og lot som om jeg sov. Blikket mitt hvilte på skrittet hennes. Jeg var ganske sikker på at det tidligere ikke hadde vært en mørk flekk der, men nå var det vanskelig å overse den. Hun skiftet litt på seg i søvne, og tilfeldigvis la den strikkede jakken hennes seg mer over skrittet hennes. Faen. Nå som jeg virkelig var blitt nysgjerrig. Hvis det nå var en flekk, hva kunne ha forårsaket den? Hadde hun mensen? Mest sannsynlig var det årsaken, men det kunne også være andre ting. Hun kunne ha mistet kontroll over blæra i et lite øyeblikk, og dermed var det gjort. Kanskje hadde hun lagt merke til det, men antok at det ikke var synlig fra utsiden. En siste mulighet, den mest spennende, var at hun hadde en så våt drøm, at saftene virkelig strømmet ut der nede. Problemet med den teorien var at hun sov så rolig, men det var kanskje bare slik hun var. Jeg lurte på om jeg skulle tørre å løfte vekk jakkefliken, men lot det heldigvis være. Bare sekunder senere kunne jeg sverge på at jeg så flekken igjen. Den var større! Den måtte være det. Jakken lå fremdeles over skrittet hennes, men flekken hadde vokst nedover. Jeg stirret som besatt på skrittet hennes. Dette kunne umulig være kjønnssafter, hvilket skuffet meg litt, det var på en måte den mest pirrende teorien. Fremdeles hadde jeg to alternativer igjen, men innså vel at den ene var ganske lite sannsynlig. En ekkel følelse av å bli iakttatt kom over meg. Jeg så opp på ansiktet hennes, og hun så tilbake på meg. Jeg er redd for at jeg rødmet, men hun bare smilte til meg. Det var plutselig tungt å puste. Jeg hadde en forutanelse om at hun lekte med meg. At hun hadde fullstendig kontroll over hva som skjedde. Hun flyttet på seg igjen. Jakkefliken falt ned på siden av henne så hele bukseskrittet ble synlig. Nå var det ikke noen tvil lenger. Flekken var stor! Begynte omtrent mitt oppe i skrittet og spredte seg nedover og litt utover det ene låret. Jeg så henne i øynene. Hun var ganske pen, hadde et litt rundt og barnslig ansikt. Lyst blondt hår rakk henne til skuldrene. Smilet hennes var bedårende, selv om situasjonen ga det hele et nervøst preg. Hun så ganske ung ut, midt i tenårene kanskje, eller muligens enda yngre. Det eneste som tydet på en viss alder, var de tunge brystene. Brystene struttet ut som en kontrast til det unge ansiktet. Hun lukket øynene og la seg litt bakover. Tilsynelatende sov hun igjen, men nå visste jeg bedre. Hun var like våken som meg. Flekken vokste fremdeles, og nå kunne jeg se at den spredte seg utover. Væsken trengte gjennom buksestoffet, og samlet seg i en liten dam mellom lårene hennes. I løpet av noen sekunder forsvant dammen igjen. Uten forvarsel reiste hun seg opp. Hun satt seg ned på knærne over skrevs over meg! Presset kroppen inn mot meg, brystene begravde ansiktet mitt. Jeg kjente at væsken fra skrittet hennes spredte seg over på meg, men klarte ikke gjøre noen motstand. Tvert imot la jeg armene om baken hennes og klemte henne mot meg. Opptrinnet varte kun i noen få sekunder før hun reiste seg opp, forsvant nedover midtgangen og inn på toalettet. Rumpa hennes vrikket så herlig på veien nedover. Lårene og skrittet mitt var nå relativt fuktig, men ikke urovekkende. Stolsetet ved siden av meg derimot, hadde en stor våt flekk der hvor hun hadde vært bare sekunder tidligere. Hun kom raskt ut av toalettet igjen. Jakken hennes var nå kneppet sammen, slik at det meste av flekken var tildekket. I den ene hånden holdt hun en plastkopp. Hun gikk bort til meg, tok ned bordet fra stolryggen foran, og satt fra seg koppen. Uten å si noe som helst tok hun opp bagen sin og gikk. Jeg så lengtende etter henne da hun forsvant. Koppen stod ustøtt på det dirrende bordet. Den var så full at noe av innholdet hadde skvulpet over. Den var tydeligvis en gave til meg og jeg var selvfølgelig ikke i tvil om hva den inneholdt. Spørsmålet var bare hva jeg skulle gjøre med det. Med sterkt hamrende hjerte tok jeg opp koppen. Den var blitt varmet opp, lunket, av innholdet. Jeg førte den opp til nesen og luktet. Det var en umiskjennelig aroma, men også med et overraskende søtlig preg. Jeg så meg nervøst rundt. Ingen i kupeen så ut til å ha merket seg noe uvanlig. De fleste sov eller stirret ut av vinduet. Jeg tok en sup av innholdet. Smaken var ubeskrivelig opphissende. Stram og salt, men tanken på hvor disse gyldne dråpene kom fra var rett og slett ubeskrivelig. Jeg tok en sup til. Og enda en. Før jeg visste ordet av det var hele innholdet borte. Under hele resten av turen satt jeg med smaken av den vakre blondinen i munnen. Jeg ventet på henne, men visste nok innerst inne at hun ikke ville komme tilbake. Da jeg gikk av toget var hun ikke å se noe sted, hun måtte ha gått av tidligere. Jeg tenker stadig på denne blondinen, og på hvordan hun forandret livet mitt. -- Copyright 1996 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.