Note: This story was dynamically reformatted for online reading convenience. Del 9 av en pågående historie. Kan endres før endelig versjon foreligger. -- Fanget av brutus 9. Maria forstod at hun igjen var med på noe spesielt. Nøyaktig hva var hun ikke riktig klar over, men at dette var viktig skjønte hun umiddelbart. Og at Japan var avhengig av hva hun gjorde her. Rommet var stort, minst like stort som der hun hadde fått 'smakebiten' for hva hun hadde i vente dersom hun ikke var lydig. Men i motsetning til sist, hvor hun og Japan var de eneste i rommet, var dette rommet fullt av folk. Av jenter. Nakne jenter. Hun hadde mentalt forstått at det var store dimensjoner, men det var likevel ikke godt ordentlig opp for henne før nå. Mange mennesker var involvert i dette. Og til hvilket formål? Hva var årsaken til å bruke en masse tid, krefter, ressurser, og penger på å lage et eget lite hierarki på denne måten. Nesten som et eget samfunn, bestående av nakne slavinner i forskjellige stadier, og en usynlig mann som ledet det hele. Hva for en type var han egentlig, denne Herr? Hvilken galning kunne ha startet noe slikt? Hun var ikke nervøs. Iallfall ikke nevneverdig. Men hun la merke til at mange andre i rommet var det. Hun stod foran Japan, med ryggen mot henne, så hun visste ikke helt hvordan Japan hadde det. Det korte blikket hun hadde tillatt seg i det hun gikk forbi henne hadde ikke røpet noe som helst. Alle folkene i rommet var delt inn i tre grupper, det var ganske åpenbart. De dannet en trekant, de tre gruppene. Maria stod vendt mot de to andre gruppene, på samme måte som to andre jenter stod foran sine grupper, vendt mot henne og hverandre. "Disse to jentene er i samme situasjon som meg", tenkte hun. Ferske jenter, med fadderne stående bak. Hun skjønte ikke helt hvem de tre nakne jentene som stod rundt fadderne var. Hjelpere av noe slag, kanskje. Hun visste ikke helt, men antok at det ville bli klarere etter hvert. Stillheten senket seg. Alle stod rolige nå. Tre grupper nakne jenter. Madame Europa i midten snudde seg sakte rundt. Betraktet de tre gruppene. Øynene dvelte lenger ved Japan og Mexico. Hun kunne ikke noe for det. De var overlegne nå. Etter at Kenya var ute, var det ingen som kunne matche dem. Hun var nesten helt sikker på at Japan taklet alle oppgavene, og at hun slo de to gjenværende konkurentene. Kenya var kommet lenger enn hun hadde trodd på forhånd, men til alt hell tålte hun ikke smerte særlig godt. Hun misunte ikke den neste tiden for Kenya. Å læres opp til å tåle smerte kan bare gjøres på en måte. Nå var det derimot snart tid for neste prøvelse. Europa kjente et sug i magen. Selv om hun var sikker på Japans overlegenhet, var det ikke mye som skulle til for å ryke ut. Et lite feilgrep var nok. Hun kunne ikke gi henne noe gratis, det ville bli lagt merke til av eventuelle overvåkere. Japan måtte kjøres like hardt som alle andre, og hun måtte vinne ved hjelp av egne evner. Ikke noe annet. Egne evner, og den lille hjelp som fadderbarnet, den unge, vakre Mexico, kunne gi. Madame Europa trakk pusten. Det var tid. Klapp. Maria skvatt av den skarpe lyden. Hun hadde studert de to andre jentene som helt tydelig var i samme situasjon som hun selv. Begge var lys blonde. Usedvanlig vakre. Men også nervøse. Nervøsiteten lyste av dem, i skarp konstrast til hva hun kunne se hos de to jentene som stod bak dem, som åpenbart var i samme situasjon som Japan. Faddere. "Dette er en konkurranse." Tanken slo ned i henne som et lyn. Det var ikke et spørsmål. Hun visste det var slik da hun tenkte tanken. Japan, meg og de tre hjelperne mot de to andre gruppene. Bak seg hørte hun Japan gi lavmælte ordre. Hun hørte ikke riktig hva hun sa, men så at de to andre fadderne gjorde det samme, og jentene hun anså som hjelpere tok tak i de andre fadderbarna. Selv ble hun varsomt snudd rundt, slik at hun ble vendt mot Japan. Hun kjente varmen stige i kinnene bare av å se på den vakre asiaten. "Hun er så skjønn!!" Japan henvendte seg til henne nå. "Mexico. Det er ekstremt viktig at du utfører dine ordre her idag, nå, til punkt og prikke uten å nøle. Nekter du å følge ordre, nøler du med å følge ordre, eller om du viser deg å ikke være entusiastisk i utførelsen av ordren, vil jeg måtte gå til disiplinære tiltak." Maria nikket. Alvorlig nå. Kjente at nervøsiteten allikevel snek seg inn på henne. "Hun er avhengig av meg!" Til tross for nervøsiteten ble hun stolt av tanken. Bestemt på å ikke ødelegge noe for sin nye venninne. Å faktisk utføre det hun ba om uten å nøle. Utføre sine plikter på best mulig måte. Hun kunne jo ikke vite at det var nettopp denne tanken som ga hennes nye venninne problemer. Japan stilte seg bak den ene tutoren. Hun visste ikke hvem hun var, men bare det faktum at hun var tutor var jo en indikator. Som alle andre hun hadde møtt, var hun vakker. Liten brunette, med en yppig kropp. Brystene var større enn hva kroppen ellers skulle tilsi. Hoftene brede og kvinnelige. Akkurat det at hun var mer kvinnelig i sine former enn de andre var den egentlige årsaken til at Japan valgte nettopp henne. Forhåpentligvis hadde Mexico større problemer med å tilfredsstille en jente som så åpenbart var en kvinne, enn ei som var mer gutte-aktig slik Japan var selv. Hun måtte jo finne en oppgave som Mexico ikke taklet. Det var hele poenget. Å straffe henne. Eneste 'snag' var at straffen måtte være berettiget. Hvilket betød at hun ikke kunne gi henne en 'umulig' oppgave. "Jeg vil at du skal gå ned på kne." Mexico adlød umiddelbart. Glad for å kunne hjelpe venninnen. "Også vil jeg at du på tre minutter slikker denne vakre jenta til en himmelsk orgasme." Japan holdt pusten. Håpet i det lengste at hun allerede nå ville ha mulighet til å straffe henne, men visste vel innerst inne at det ville bli vanskelig. At hun antagelig måtte vente til de tre minuttene var godt. For Mexico kunne da ikke klare å gi en tutor orgasme på tre minutter. En tutor eller Madame ville kunne klare det, men ikke en fersking som Mexico. Ei jente som aldri har slikket noen før. Det var en nøling der. Maria hadde litt vanskelig for å forstå hva hun egentlig var blitt bedt om å gjøre. Hun burde jo ha forstått det. Alle disse nakne jentene. Hva var årsaken til det. Sex ville være en betydelig ingrediens. Uansett hva hun måtte synes om det. Likevel nølte hun ikke lenge nok til at noen kunne ta henne for det. Med påtatt iver krabbet hun bort til den vakre brunetten. Fraværende la hun merke til at de to andre hjelperne tok tak under hver sin arm. "Hun skal kunne gi seg hen!" Uten helt å vite hvorfor hun idet hele tatt tenkte i de baner, ble Maria impoenert over hvor proft opplegget var. Her var ingenting overlatt til tilfeldighetene. For første gang i sitt liv spredte Maria kjønnsleppene til en annen jente. Udiskutabelt, en vakker jente, men likevel. Det var noe unaturlig over det hele for henne. Noe som bød henne imot. Hun kjente hjertet hamre. Tankene som var umulig å stanse. "Hva er det jeg driver med?" "Jeg kjenner jo egentlig ikke denne Japan, hvorfor gjør jeg da som hun sier?" Hun skalv på fingrene da hun spredte kjønnsleppene, og åpenbarte det røde kjøttet der inne. Den lille elskovstappen, som for alle jenter er så utrolig følsom. Den fremmede jenta var våt. Ingen tvil om det. Kanskje ville ikke oppgaven være så vanskelig likevel? Maria lot tungen gli prøvende langs kjønnet. En test, på en måte. Et forsøk på å kartlegge reaksjonsmønsteret. Og reaksjonene uteble ikke. Et dypt stønn, kroppen som ristet. Tydelige tegn på at hun var på riktig vei. Hun visste hun hadde dårlig tid. Tre minutter kunne jo ikke være lenge, herregud, hun klarte jo ikke gi seg selv orgasme på så kort tid. Likefullt gikk hun til verks med innsats som om livet avhang av at det lyktes. Tungen gled langs den vakre sprekken om og om igjen. Den kraftige smaken gjorde henne kåt selv. Det smakte så godt.. Maria innså at hun kunne komme til å like dette. Å slikke en annen jente. Smaken var berusende. Kjønnet hun slikket rykket til i krampe. Maria visste hun hadde kontroll. At hun ville klare oppgaven. Spørsmålet var egentlig bare om det gikk fort nok. Tre minutter. Hvor lang tid kunne ha gått? Hun ante ikke. Derfor sakket hun heller ikke ned på tempoet. Stakk tungen så langt den gikk inn i skjeden. Slikket i seg de nydelige saftene derfra. Lot den gli over klitoris, som svarte med å hardne. Stiv, vokste den seg stor. Som en mini-penis. Tungen hennes gled i sirkel rundt den følsomme tappen. Stønnene hun fikk tilbake var betaling god nok. Hun visste at hun gjorde det riktige. Jenta over henne mistet all kontroll. Da hun slapp en liten fjert, visste Maria at hun var i ferd med å klare det. Hun lot seg ikke affisere, bare fortsatte med å slikke det stadig våtere kjønnet. Hele ansiktet var vått av de strømmende saftene nå. "Bare tiden holder!!" tenkte hun. "Tre minutter er så altfor kort tid." Så kom hun. Hun mistet kontroll over kroppen, som startet å rykke i alle retninger. Bare to sterke par hender holdt henne oppe da hun mistet kontroll. Maria frydet seg, fortsatte å slikke på kjønnet som nå ble trykket hardt inn i ansiktet hennes. Visste at hun hadde lykkes. Selv om Japan hadde ønsket seg en enkel provokasjon for å kunne straffe den vakre Mexico, frydet hun seg over hennes suksess. Hun hadde observert en nesten umerkelig nøling før Mexico dykket inn i kjønnet til den vakre tutoren som ingen av dem visste hvem var. Ikke nok til at hun kunne gjøre noe med det, men den hadde vært der. Når hun nå, mot alle odds, hadde klart å få en tutor til orgasme. På under tre minutter. Uten tidligere erfaring. Japan var ikke 100% sikker på at Mexico var totalt uten erfaring, men alle reaksjoner hadde tydet på det. Maria frydet seg over reaksjonene hun hadde fått fram hos den vakre, fremmede jenta. Men hun fikk ikke tid til å fyde seg lenge. Japan stod bak en annen tutor nå. Timing var essensielt. Hun kunne ikke la Mexico summe seg. Hun måtte framprovosere en nøling. Noe som kunne straffes. Klarte hun ikke det nå, ville det bli utrolig vanskelig å få til innen hennes tidsfrist gikk ut. Hun hadde ikke mer enn ti minutter selv. Hun hadde tatt en titt bort på de to andre gruppene mens Mexicos ansikt var begravet i skrittet til den kvinnelige tutoren, som nå lå utstrakt på gulvet med lukkede øyne. "Herregud, hvor flink hun måtte være!!" Japan kjente at hun var stolt av sin nye venninne. Uten tidligere erfaring, såvidt Japan kunne vite, hadde hun klart å gi en tutor orgasme av beste slag. Den ene gruppen var allerede ferdig med straffen. Den andre så ut til å være i samme situasjon som hun selv. Hun hadde ingen forestillinger om hvordan de to ville gjøre det. Hun kjente dem ikke overhodet. Hadde ingen forutsetninger for å bedømme det som skjedde der borte. Hun måtte konsentrere seg om seg selv. Og om Mexico. Hun var avhengig av den vakre latin-amerikanske jenta nå. Ingen tvil om det. Mexico stirret opp på henne nå. Stolt. Japan visste at øyeblikket var inne. Det var nå eller aldri. Med sin lydighet og oppofrelse hadde Mexico gitt henne et problem. Uten å vite det selv. Japan måtte framprovosere en ulydighet, eller iallfall en nøling. Antageligvis var det det beste hun kunne håpe på. At hun nølte. Men det måtte skje nå! Med armene hvilende på skuldrene til en annen asiat, en annen tutor, så hun ned på Mexico. Beundrende og stolte øyne lyste tilbake til henne. Øyne som sa: "Jeg klarte det. Du ga meg en, iallfall for meg, vanskelig oppgave. Men jeg klarte det." Japan tok seg sammen. Det var nå eller aldri. "Jeg vil at du slikker denne jenta i rompa, Mexico. Jeg er ikke fornøyd før hun vrir seg av vellyst av din tunge i baken." Japan holdt pusten. Visste at ordene kom totalt overraskende på den vakre Mexico. Hvordan kunne hun ha forventet noe slikt? Japan hadde litt dårlig samvittighet. Det var et fælt stunt. Sjokket Mexico følte var så åpenbart at Japan hadde vanskelig for å holde øynene festet på henne. Hun nølte. Øynene lyste av mistro. "Hørte jeg faktisk riktig nå?" "Mente hun det hun sa?" Japan både frydet og gremmet seg. Hun hadde klart det! Endelig. Mexico var utrolig dyktig. Et naturtalent. En som tilpasset deg selv de mest ekstreme situasjoner. Men dette ble for drygt å ta uten å nøle. Hvordan kunne hun takle noe slikt uten å sperre øynene opp? Uten å nøle et par sekunders tid. Et par sekunder for å svelge hva som ble sagt. Var det mulig å ta et slikt forslag for god fisk, uten først å spørre deg selv om du faktisk hadde hørt riktig. Mexico klarte det ikke, og Japan pustet lettet ut. Hun forsøkte å undertrykke smilet. "Hva sa jeg før vi begynte?" Mexico visste med en gang hva hun mente. Hun slo øynene ned. "At jeg ikke skulle nøle". Japan var strengere nå. Bjeffet ut kommandoer. Tutorene adlød umiddelbart, to av dem tok tak i hver sin skulder, snudde Mexico rundt. Den tredje fant fram en ridepisk. Rødmen brant i kinnene til Mexico. Hun hadde vært så stolt. Hun hadde klart en umulig oppgave, også endte det slik! Straffen var på vei. Hun visste det. Den var på vei, og hun fortjente den. Hun hadde oppført seg hoverende. Hun hadde klart en oppgave, og tok det for gitt at hun ville bli belønnet. Nå var det motsatte i ferd med å skje. Men å stikke tunga inn i rompa til en annen jente? Det var jo drøyt. Temmelig drøyt. Hvor langt hadde de tenkt å gå? Når var det nok. Når hadde de degradert seg selv nok til at det var nok? Ville hun noensinne kunne bli glad igjen? Eller enda verre, ville hun noensinne kunne slappe av igjen? Mexico ble igjen ført ned på knærne. To sterke tutorer holdt henne oppe, med en hånd under hver arm ble hun holdt oppe. Hun kjente hvordan knærne sviktet. "De skal straffe meg!" Madame Europa måtte ta seg sammen for ikke å smile triumferende. Hun hadde vært redd. Mexico var dyktig. Så mye mer enn hva man kunne ha forestilt seg på forhånd. Bare det faktum at Japan hadde klart å framprovosere en feil viste at hun var verd tutor tittelen. Mexico ville ikke bruke lang tid på å nå tutor status selv. Det var dessverre ikke ideelt, men Europa ville ikke bytte henne ut med noen. Hun var verdifull. Hun kunne vise seg å være jokeren som faktisk fikk hele planen til å fungere. Terra visste om henne. Asia visste om henne. Likevel var det Europa som ville kunne dra nytte av henne. Det var hun sikker på. Maria stålsatte seg for slagene hun visste ville komme. Det var ikke til å unngå nå. Hun hadde gjort seg fortjent til straff, og selv om det i seg selv var skammelig å ikke klare å tilfredsstille når hun tross alt hadde bestemt seg for det på forhånd, var det nå ikke noe å gjøre med det. Hun måtte ta straffen som den kom. Det føltes som en liten evighet. De to hjelperne som som enda ikke hadde fått noen orgasme holdt henne under hver sin arm. Hva som foregikk bak henne ante hun ikke. Det ante henne at alt de gjorde var å forberede det som skulle komme. Så begynte slagene. Samme hvor mye hun hadde stålsatt seg, var det umulig å være forberedt. Skrått over ryggen hennes falt det første slaget. Fra venstre skulder, ned til høyre hoft. Hun kjente hvordan slaget sved. Det gjorde så forferdelig vondt. Så kom et til. Maria skrek ut nå. Allerede på andre slag. Her sparte de ikke på kruttet. Dette var alvor fra første øyeblikk. Dette slaget falt mere tvers over ryggen. Nesten helt nede ved kosrryggen, ved nyrene. Hun håpet hun ikke fikk permanente skader av dette. At alt de gjorde var å skjerpe henne til neste gang. Hva nå enn "neste gang" ville bringe. Slagene fortsatte. Samme hvor mye hun skrek ut, så det ikke ut til å påvirke den som påførte henne denne smerten. Ryggen ble dekket i et sikk-sakk mønster. Alle tanker forsvant fra Mexicos hode. Dette var smertefullt. Men det ville gå over. Det ville ikke vare evig. Da slagene falt over rompa, lot ikke Mexico seg affisere av det. Det gjorde vondt, også det, men ikke når man sammenlignet med ryggen. Hun skjønte at straffen begynte å nærme seg slutten. Hun var forberedt da hun igjen fikk ordren. "Nå Mexico. Jeg regner med at du er klar nå?" Maria bare nikket. Den lille asiatiske jenta, som Maria i sin naivitet antok var en hjelper i denne konkurransen, bøyde seg fram. Maria nølte ikke denne gangen. Visste hva som var forventet av henne, selv om hun ble kvalm av tanken. Uten å nøle denne gangen, slikket hun prøvende over den bakre sprekken. På merkelig vis fant hun det erotisk. Opphissende. Med hendene spredte hun rumpeballene fra hverandre. Det brun-røde hullet åpenbarte seg foran øynene hennes. Det var sexy. Hun kunne ikke noe for det, men hun syntes faktisk det. Hun satte munnen inntil det lille hullet. Stakk tungen inn så langt det lot seg gjøre. Det var på sin måte godt. Hun visste at det var godt for jenta som stod der, foroverbøyd i en ganske merkelig stilling. Uten tanke på hvor nedverdigende hun fant selve operasjonen, var munnen hennes klistret til den deilige rumpa. Med lukkede øyne stakk hun tungen så langt inn i den fremmede rumpa som hun kunne. Det var ikke på langt nær så ekkelt som hun hadde forestilt seg. Langt i fra. Snart var jenta foran henne i ekstase. Akkurat det fant Maria noe merkelig. Hun gjorde ikke noe spesielt. Hun hadde ingen spesielle triks. Det eneste hun gjorde var å slikke en annen jente i rumpa. Hun rørte ikke kusa hennes. Selv om akkurat det ville vært mer attraktivt. For Maria i det minste. Japan tok plutselig tak i henne. Kysset henne på munnen. Hvisket til henne: "Du er så flink. Å Mexico. Jeg elsker deg!! Jeg gjør faktisk det. Jeg elsker deg!!" Mexico smilte tilbake. Glad. Straffen var over. Hun var forbi. "Jeg elsker deg også." hvisket hun tilbake. Fortsettelse følger... -- Copyright 1997 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.