Note: This story was dynamically reformatted for online reading convenience. Del 6 av en pågående historie. Kan endres før endelig versjon foreligger. -- Fanget av brutus 6. Europa grublet på beskjeden hun hadde fått mens hun gikk raskt gjennom korridorene mot cellen til Mexico. Den måtte være fra Terra, det hadde hun forstått med en gang, men hva betydde meldingen egentlig. Hun hadde aldri opplevd å få en melding fra Terra som ikke hadde dypere betydning. Terra brydde seg aldri om småting, ga seg aldri hen til små innfall. Alt hun gjorde, var etter Europas erfaring godt gjennomtenkt og veloverveid. Kort sagt: Terra handlet aldri på impuls. Derfor var Europa sikker på at meldingen hadde dypere mening enn den åpenbare overfladiske beskjeden. Hun hadde en anelse om hva Terra tenkte på, men var ikke sikker. Terra var alltid så fordømt utspekulert, det var ikke alltid så lett å bli klok på henne. Europa visste jo at hun måtte følge meldingens instrukser til punkt og prikke, selv om de åpenbart gikk imot hennes egne planer. Det var ikke fatalt, langt i fra, antageligvis ikke forsinkende engang, men likevel var det ikke noen ideell løsning. Hun så helst at den nye jenta, Mexico, ble holdt utenfor de andre Madammene, men nå var det uunngåelig at iallfall Asia ville få muligheten til å påvirke henne. Akkurat det bekymret ikke Europa så veldig. Slik situasjonen var nå, ville det ta lang tid for Asia å komme seg på fote igjen. Da Europa leste meldingen første gang, var hun blitt veldig bekymret, men det var før hun fikk se hvilken behandling Asia hadde vært gjennom. Som en del av meldingen fulgte det med en videokassett som inneholdt hele mishandlingen Asia hadde vært gjennom. Etter at Europa hadde sett denne innså hun at Asia ikke ville være tilbake for fullt på lenge ennå. Veldig lenge. Spørsmålene gjenstod likevel. Hvor signifikant var det at Terra ønsket nettopp Mexico som restauratør av Asia? Hvorfor ga hun Europa ordren om å gjennomføre det? Sakte gikk det opp for henne at Terra hadde sett mye mer av planen hennes enn hun hadde trodd på forhånd. Adskillig mer. Dette var en advarsel! Europa visste at Terra hadde makt nok til å avsette hvilken som helst av de fem Madammene, men hun visste også at det ville bli særdeles vanskelig, om ikke umulig å avsette mer enn to på en gang. Denne åpningen hadde lusket i bakhodet hennes i flere år, og bare utrolig langsiktig planlegging, samt en god porsjon flaks, hadde ført henne inn i en posisjon hvor hun snart ville få muligheten til å utnytte kunnskapen. Faktum var at det bare var snakk om et par måneder. Kanskje enda kortere, dersom alt gikk hennes vei. Ville det hjelpe Terra at hun begynte å se hvilke problemer Europa la opp til? Europa følte seg såpass sikker på gjennomføringen av planen som nå allerede var godt i gang, ville plassere alle, inklusive Terra, i en fryktelig ubekvem posisjon. Om hun så slaget komme, ville hun likevel ikke klare å dukke. Det følte Europa seg overbevist om! Da Europa kom fram til Mexicos celle, hadde hun bestemt seg for å fullføre iallfall første ledd av sin storslåtte plan. Så fikk hun se det litt an. Dersom det hele så ut til å gå ad undas, fikk hun heller trekke seg tilbake inntil forholdene roet seg ned igjen. Hun åpnet celledøren, og stirret på den unge jenta foran seg. Det var første gang hun hadde sett henne i levende live, tidligere hadde hun bare studert tv-bilder fra de skjulte kameraene. At jenta var attraktiv visste hun på forhånd. Selv de kornete amatørmessige tv-bildene klarte å gjengi såpass, men da hun virkelig fikk se henne mistet hun pusten. Mexico var krøpet litt sammen i sengen, hadde trukket bena oppunder seg, og så skremt mot henne. Hun var redd, men det var også noe annet i øynene hennes. Noe trassig. Noe som sa at hun visste at hun før eller senere ville få tilbake overtaket. Europa måtte bruke all sin vilje for å rive øynene vekk fra Mexicos store, dype, brune. For å bryte båndet som hun merket allerede var i ferd med å dannes, begynte hun å prate i sin sedvanlige knappe, kommanderende og noe nedlatende tone. "Goddag Mexico. Jeg er Madame Europa. Du kan kalle meg Madame eller Madame Europa." Det var stille en lang stund. Europa visste at hun nå måtte vente til den andre fikk summet seg til å svare. Alternativet var å gi henne straff for manglende svar. Hun holdt på å gi opp da Mexico omsider fikk summet seg. "Javel, Madame." sa hun lavt. For en spak og sårbar stemme! Europa fant at hun mot sin vilje begynte å bli mer fascinert av denne jenta. Hun smilte til henne. "Diverse kjedelige omstendigheter tvinger meg til å gi meg til kjenne allerede på dette tidspunktet," fortsatte Europa i en forretningsmessig tone. "Jeg er redd du snart har et sjokk i vente." Europa stanset for å la ordene synke inn. Merket seg fornøyd hvordan pupillene ble større. Hvordan hun ubevisst trakk seg ørlite tilbake. Så gikk hun videre: "Som du sikkert har begynt å forstå, er du en del av et hierarki. De aller fleste får møte to - tre tutorer etter å ha vært her en stund, for så å bli del av den personlige eiendom til Herr. Noen få vil få muligheten til å forsøke seg på opptaksprøvene til tutor, og hvis du først blir plukket ut til det er det store muligheter for å lykkes. Kun de beste blir plukket ut." Europa ventet litt, tok en kunstpause mens ordene gjorde sin virkning på den lille jenta. Hun merket seg at Mexicos redsel begynte å avta. Merket seg hvor konsentrert hun plutselig virket. "Godt!" tenkte hun. "Hun ser muligheten for å lære noe om systemet hun er blitt en del av, og lar ikke den gå fra seg." Dette var en skarp jente, en meget skarp jente. "Er jeg plukket ut til disse opptaksprøvene?" Europa lo. "Nei, du er nok ikke det." Skuffelsen lyste ut av øynene til jenta. "Men du er meget privilegert. Du har fått møte en Madame lenge før de fleste i det hele tatt vet om Madammenes eksistens. Hvem vet, kanskje er det kunnskapen som gjør at du blir foretrukket framfor en annen neste gang det arrangeres tutor prøve." "Hvorfor har jeg fått møte deg såpass tidlig?" Madame reagerte av gammel vane, selv om det stakk i brystet hennes å gjøre det. Hun gikk et kort skritt nærmere, slo ut med baksiden av hånden over munnen til den vesle jenta. La kraft nok i slaget til å ryste henne. Visste hvilken virkning sjokket ville ha. Handlingen var selvfølgelig uventet sett fra Mexicos standpunkt. Hun hadde ingen forutsetning for å vite hvilke regler som gjaldt. Ingen mulighet til å vite hvordan man skulle oppføre seg overfor en Madame. Tross alt, det var en grunn til at de aller fleste gjennomgikk måneder med trening før de fikk møte en av de fem øverste. Europa følte seg ille til mote over å straffe denne uskyldig lille jenta, men visste at hun ikke måtte la seg rive med. Hun var perfekt. Rett å slett perfekt, og det medførte naturligvis at selv Europa, som la hele sin prestisje i å få de andre Madammene i fella, nesten gikk i sin egen felle. "Unnskyld Madame." skyndet Mexico seg å si. Underleppa var sprukket og allerede i ferd med å hovne opp. En tynn stripe blod rant nedover haka hennes. Overrasket spurte Europa henne: "Så du vet hvorfor du ble straffet?" Mexico nikket sakte. "Jeg skal aldri igjen kalle Madame for noe annet enn Madame eller Madame Europa." Europa smilte. Glad for å slippe å hale ut straffen. "Godt." Hun gikk et skritt tilbake, så på denne jenta med nye øyne. Hun var virkelig kjapp. Et system som de fleste brukte måneder på å lære, som de fleste måtte tvinges til å følge, var hun allerede i ferd med å bli fortrolig med. "Du skal ta deg av Madame Asia." sa Europa som et slags svar på det opprinnelige spørsmålet. "Herr har gitt henne en ... kraftig behandling, og du er valgt ut til å hjelpe henne tilbake i form. Det er et ærefullt oppdrag, og for å være helt ærlig, så er jeg ikke sikker på hvorfor du ble valgt til å utføre det. Avgjørelsen var ikke min." Med det snudde Europa på hælen, og ledet den unge Mexico til rommet hvor Asia var blitt mishandlet, og hvor Asia fremdeles befant seg. -- Copyright 1997 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.