Note: This story was dynamically reformatted for online reading convenience. Del 4 av en pågående historie. Kan endres før endelig versjon foreligger. -- Fanget av brutus 4. Europa så tenksomt på det store tv-bildet. Hun hadde undervurdert hvor raskt båndene mellom de to jentene ville utvikles. Dette gikk nesten for fort. Hun satt seg tilbake i stolen og fraværende lot hun fingrene gli over sin egen 'gledestapp'. Til sin store overraskelse var hun blitt våt nedentil av de to forelskede jentene. Japan adlød sine ordre til punkt og prikke, det var det ingen tvil om. Hun hadde fått beskjed om ikke å slippe den andre fri, og nå fortalte hun det til Mexico. De kysset hett, og Europa hadde vanskelig for å godta hvor sterkt hun selv ble affisert. Japan senket seg ned og begynte å slikke den andre mellom bena. Europa følte plutselig et irrasjonelt pang av misunnelse. Ønsket plutselig at det var henne Japan slikket mellom bena med sin ivrige tunge. Vellysten til Mexico var tydelig avtegnet i det vakre ansiktet hennes. Europa så hvordan kroppen hennes ble spent i en bue. Hun visste godt hva den andre følte. Japans tunge var snart på tutor nivå, og det Japan ennå ikke hadde av kunnskaper, klarte hun å veie opp med sin utrolige iver og glede ved å slikke. Europa hadde ikke sett henne ha denne iveren overfor andre enn hun selv, men var ikke direkte overrasket over å se den komme fram nå. Europa tok seg sammen og slo av tv-en. Hun måtte tenke gjennom det hun hadde observert. Visste at det var ytterst viktig å ikke ta noe for gitt. Hun var avhengig av de to jentene, og dermed måtte hun vite nøyaktig hvordan de ville reagere i en gitt situasjon. Japan følte hun at hun hadde rimelig kontroll på, men Mexico var ikke så enkel å forstå. Det var spesielt en detalj som hadde skremt henne. Hele opptrinnet hun hadde sett på tv-en hadde vel skremt henne, men spesielt en detalj var mer skremmende enn noe annet. Smilet. Hun klarte ikke å få seg til å forstå hvordan Mexico hadde klart å smile. Med det infrarøde kameraet hadde hun sett samtlige detaljer i det beksvarte rommet da Mexico våknet. Det første sekundet hadde hun sett forvirret og redd ut, akkurat slik man forventet. Ikke alle var forvirret fra første stund, noen lot til å bruke lang tid på å våkne, og først når de skjønte at de var bundet fast og at de ikke kunne se noen ting, ble de redde. Det var egentlig den vanligste reaksjonen. Redselen kom da situasjonen de var i gikk opp for dem. Men Mexicos reaksjon var heller ikke uvanlig. Forvirret og redd fra første øyeblikk. Det som var så uvanlig, var hvor raskt det gikk over. Det gikk kanskje fem-ti sekunder fra hun våknet til hun så fullstendig rolig og fattet ut. Mexico hadde ikke blitt redd da hun skjønte situasjonen hun befant seg i. Tvert i mot, hun var blitt beroliget av situasjonen. Selv om det var helt usedvanlig, var det ikke mer enn at Europa kunne godta det. Mexico var ingen tregskalle, slik så mange av de andre var, og det ville jo bare virke til Europas fordel. Det Europa hadde så vanskelig for å godta, var det som skjedde videre. Først hadde hun kremtet litt, eller hostet. Helt åpenbart skuespill, men hvorfor? Europa visste ikke helt, men syntes ikke det var på langt nær like signifikant som fortsettelsen. Hun hadde så godt som nikket; det var som om hun sa: "Dette er akkurat det jeg forventet meg." Og så hadde ansiktet brutt ut i et smil. Et smil! Europa klarte ikke å få det til å stemme med noen teori. Ingen smilte i en slik situasjon! Ingen. Iallfall ingen som var så åpenbart intelligent som Mexico. Det var da hun hadde sett dette smilet, at hun satt på lyset. Igjen hadde Mexico blitt åpenbart skremt etter hvert som detaljene kom frem, men igjen var det en kortvarig redsel. På en eller annen måte måtte hun ha sluttet seg til at de ikke kom til å gjøre henne noe alvorlig. Europa lurte på om hun kanskje hadde vurdert den vakre Mexico fullstendig galt. Kanskje var hun så dum at hun ikke skjønte at hun burde være redd. Det ville forklare de merkelige reaksjonene i 'det runde rommet'. Men forklaringen rimte ikke i det hele tatt med de andre observasjonene hun hadde gjort. Jenta var langt mer intelligent enn gjennomsnittet. Det kunne det ikke være tvil om. Langt over gjennomsnittet. Så hvorfor reagerte hun da som hun gjorde? Det var bare en forklaring igjen. En forklaring som gjorde den vesle jenta uvurderlig. Særlig nå som hun var så tydelig forelsket i Japan. Europa kom fram til at det var eneste mulige forklaring. Den vesle jenta, som så fullstendig uskyldig ut, som så ut som Guds beste barn, var lynskarp og usedvanlig intelligent, og i tillegg hadde hun en egen evne til å heve seg over sin egen frykt. Til å fungere effektivt i enhver presset situasjon, uansett hvor panisk og redd hun var. Det måtte være slik. Jenta hadde reagert så unormalt at Europa ikke kunne forklare det på noen annen måte. Europa klarte ikke la være å smile. Flaksen ville ingen ende ta. Denne jenta ville være en formidabel motstander, dersom hun fikk den rette treningen. Med henne og Japan på sin side, ville planen være spikret. Japan hadde hun allerede i sin lomme. Og sammen skulle de nok klare å sikre seg den største juvelen av dem alle. Madame Europa lurte på hvor mye Terra forstod av det som foregikk. At Terra overvåket dem alle, var hun ikke i tvil om. Verdens enkleste deduksjon førte til den konklusjonen; så langt i hierarkiet hadde man alltid muligheten til å overvåke den som var under. Menige ble overvåket av tutorer, som igjen ble overvåket av Madammene. At Madammene igjen ble overvåket av Terra, var ikke bare sannsynlig, det 100% sikkert. Men hvor mye kunne Terra forstå av det som foregikk. Europa hadde alltid hatt en eller to menige som hun lekte seg med, i tillegg til de vanlige tutorene. Spørsmålet var om Terra så potensialet i disse to, og i så fall, hvilke konklusjoner kunne hun da komme til? Hun følte seg rimelig trygg på at planen hennes ikke lot seg gjennomskue. Men Terra skjønte nok at noe var i gjære. Muligens tok hun sine forholdsregler allerede nå. Det fikk i tilfelle så være. All verdens forholdsregler ville ikke hjelpe henne når fellen snøret seg sammen om henne. Madame Europa smilte bredt og ringte på sin favoritt tutor. Inn kom den velkjente blonde tutoren, Sverige. Europa la seg tilbake og spredte bena. Kjønnet var fremdeles fuktig etter tv-underholdningen tidligere. Europa gledet seg allerede til den velkjente og veltrente tungen trengte inn i kjønnet hennes. Sverige var eksepsjonell. Hun manglet Japans iver, men hadde til gjengjeld en så perfekt teknikk, at ekstasen alltid nådde høyeste nivå. "Jeg ønsker en serie, i dag." sa Europa. "Javel Madame." svarte blondinen høflig. Hun la seg til rette mellom bena, og bare to minutter senere fikk Madame den første orgasmen i serien hun hadde bestilt. -- Copyright 1997 by brutus. Copies may be made and posted elsewhere, but all commercial rights are reserved.